Kinn kommune
Oppsummering av utfordringar i Kinn kommune
Sosial ulikskap
Sosial ulikskap i helse beskriv ein som systematisk forskjel i helsetilstand og som føl sosiale og økonomiske kategoriar, særleg yrke, utdanning og inntekt. Dei med høg utdanning og god økonomi har best helse. I eit folkehelseperspektiv er sosial ulikskap fortsatt ein av våre største utfordringar som samfunn. Innbyggarane i Kinn kommune har lågare utdanningsnivå enn landet, men inntektsnivået er ikkje lågt.
Dersom ein skal få redusert sosial forskjelar må søkelyset rettast mot gradienten og ikkje berre fattigdomsproblemet, årsakene til helseforskjellar er tverrsektorielle. Behov for tiltak og virkemidlar i andre sektorar enn helsesektoren må komme tydeleg fram. Vi treng breie, befolkingsretta strategiar og ikkje berre tiltak spesifikt retta mot høgrisikogrupper. Det vil gagne heile befolkinga. Vi må òg rette tiltaka mot alle ledd i årsakskjeden som fører til sosial ulikskap i helse. Det vert tilrådd å ha eit mykje sterkare fokus på dei underliggande strukturane til sosiale helseforskjellar (Helsedir. IS-2749) Dei konkrete tiltaka som vert tilrådd er;
- Meir rettferdig inntekstfordeling
- Ein god barndom og gode livssjansar for alle
- God skule og utdanning
- Høg sysselsetting og sunt arbeidsliv
- Legge til rette for helsebringande åtferd i alle sosiale grupper
- Helsetenestene kan redusere sosiale forskjellar i helse ved å prioritere dei som treng det mest
- Satse på strukturelle tiltak og implementering
Fysisk aktivitet og overvekt/fedme
Dei fleste barn, halvparten av dei unge og om lag ein av tre vaksne oppfyller tilrådingane om fysisk aktivitet. Det er stor einigheit om at den fysisk aktiviteten i samfunnet bør aukast.og at dette vil gje store helsegevinstar. Eitt av innsatsområda er å leggje betre til rette for å skape aktivitets- og gåvennlege bu- og nærmiljø og ta vare på område som er under press, til dømes leikeområde, naturområde, parkar, grøntområde og stiar nær der folk bur.
Overvekt ser ut til å vere eit større problem i Kinn kommune enn ellers i landet vurdert etter andel menn med KMI>25 kg/m2 på sesjon og kvinner si sjølvrapporterte høgde og vekt før svangerskapet. Det er teikn til at andel ungdom med overvekt aukar nasjonalt.
Nasjonale tal syner at omlag 25 % av mennene og 40 % av kvinnene er normalvektige, dei fleste vaksne i Norge er altså overvektige.
Psykisk helse
Det er ingen haldepunkt for at utbreiinga av psykiske lidingar auker i den voksne befolkninga. Derimot observerer ein ei bekymringsfull auke i andelen unge jenter som rapporterer eit høgt nivå av psykiske plager og som oppsøker helsetenesta for sine plager (fhi.no). Ei rekke undersøkingar syner at låg sosioøkonomisk status, målt som kort utdanning eller lav inntekt, har samanheng med risiko for psykiske plager.
Søvnvanskar er ein sterk risikofaktor, personar med søvnvanskar har auka risiko for å utvikle ei rekke psykiske og fysiske tilstandar.
Ungdatakartlegginga i Kinn syner at det er færre ungdommar som ikkje er fornøgd med si eiga helse. Fleire rapporterer om daglege fysiske og psykiske helseplager samanlikna med fylket og landet. Ungdommane rapporterer om eit høgt forbruk av reseptfrie medikament og søvnvanskar.
For å førebygge psykiske lidingar i befolkinga, redusere nivået av psykiske plager og for å fremme subjektiv livskvalitet og trivsel, bør det gjennomførast tiltak som reduserer belastningar og sårbarheit og fremmer forhold som virkar positivt på befolkinga si helse. Grunnlaget for den vaksne befolkninga si psykiske helse og livskvalitet vert lagt allereie i barne- og ungdomsåra. Det må skapast gode lokalmiljø der ein førebygg mobbing og sosial eksklusjon, der alle inngår i eit positivt sosialt miljø og får anledning til å oppleve meistring og engasjement. I tillegg krevst det eigne tiltak som rettast inn mot vaksne og eldre.
Desse utfordringane skal det arbeidast vidare med i kommuneplanen sin samfunnsdel og lagast tiltak på i årleg budsjett- og handlingsprogram.
Befolkningssamansetnad
Folketalsutvikling
Befolkninga i Vestland har på fylkesbasis hatt vekst siste fem åra. Ein ser vekst i dei største kommunane, medan mindre kommunar har hatt negativ eller svingande befolkningsutvikling. Det er ein generell trend at folketalet aukar i alder over 80 og at det er ein reduksjon i gruppa 0-17 år.
Kinn kommune var i ved inngangen til 2020 registrert med 17207 innbyggjarar. Kinn har hatt ein liten nedgang i folketalet siste åra som er knytt til netto utflytting og fødselsunderskot.
Ein opplev ein nedgang i barnefødslar i 2018. Kinn kommune har mindre barnefødslar samanlikna med landet og fylket.
| Befolkningsutvikling blir sett på som ein indikator for regional utvikling. Ønsket om befolkningsvekst har samanheng med fleire forhold som kommunens inntektsgrunnlag og tilgang på arbeidskraft. Utvikling i innbyggjarartal har betyding for kommunen sine planar på omfang og kvalitet av dei ulike tenestane som skal leverast til innbyggjarane i framtida. |
Folketalsframskrivingar
Kommunane i Vestland kan forvente at andel eldre over 80 år aukar kraftig fram mot 2040. Folketalsutviklinga i alderesgruppa 0-17 år er meir usikker. Ein vil truleg sjå ein nedgang i folketal i den yngste aldersgruppa i åra som kjem. Det er verdt å merke at SSB vil oppdatere sine berekningar i juni 2020.
Demografisk framskrivinga viser at Kinn får ein betydeleg vekst av innbyggarar over 80 år. Samstundes er fødselstala historisk sett låge. Det er stor usikkerheit knytt til framskriving av folketal for barn og unge fordi utviklinga i mykje større grad vert bestemt av flyttemønsteret til eldre aldersgrupper samt at det dei siste åra har vore svært låge fødselstal.
| Høg levealder betyr at folk er ved god helse og at vi har gode velferdsordningar, fleire eldre betyr også at det blir fleire som er sjuke og som har behov for helse- og omsorgstenester. Kjelde: 'St.meld. nr. 47, 2008-2009, Samhandlingsreformen.Berekningar har vist at forventa auke i levealder i Noreg vil føre til meir enn dobling i førekomst av demens frå 2015 til 2050, dersom aldersspesifikk utbreiing held seg på dagens nivå. Kjelde: 'Folkehelserapporten 2014. Kommunen må ha ein langsiktig plan for å førebu det aukande tal eldre som vil gje auka belastning på kommunen sitt helse og velferdsapparat. |
Etnisk samansetting og utvikling
Innvandrarar har kome til Norge på grunn av arbeid, gjennom familie, som flyktningar eller for å ta utdanning. I 2018 var arbeid den viktigaste innvandringsgrunnen.
I fylgje SSB var det per 5. mars 2019 omlag 944 402 med innvandrarbakgrunn busett i Noreg. Dette utgjer 17.7 % av befolkinga. Det har vore ein mindre tilvekst av innvandrarar dei siste åra. Dei fleste av innvandrarane kjem frå Europa.
Kinn kommune har eitt mottak, Solbakken asylmottak som ligg i Florø og har plass til 130 personar.
Dei siste 10 åra har det vore ei generell auke i andel innvandrarar. Denne trenden føl nasjonale og regionale trendar.
| Det er store helsemessige forskjellar mellom grupper av innvandrarar og mellom innvandrarar og etnisk norske. Forskjellane omfattar både fysisk og psykisk helse, i tillegg til helseåtferd. Flyktningar er ei spesielt sårbar gruppe med ekstra folkehelseutfordringar. Vanskar med kommunikasjon og kulturelle forskjellar kan gjere det vanskelig å komme til kjernen av problemet. Det kan vere spesielt vanskeleg å avdekke psykiske sjukdomar. Fysisk inaktivitet, overvekt og fedme er utbredt. Diabetes og hjerte- karsjukdom førekjem hyppigare blant innvandrar frå Afrika og Asia. Kjelde: ''Folkehelserapporten 2014, Folkehelseinstituttet
Kommunen skal mellom anna yte tilfredsstillande helsehjelp, førebyggjande smitteverntiltak, psykososial oppfølging og tannhelsehjelp. Kjelde: ''Helsedirektoratet: Veileder for helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente Kommunal kompetanse om helse blant flyktningar og innvandrarar er viktig for å lukkast med helsefremjande og førebyggjande arbeid. Tiltak som reduserer språkvanskar og lettar integreringa er viktig folkehelsearbeid. |
Oppvekst- og levekår
Låginntekt hushaldning
Noreg har hatt ein liten, men jamn auke av hushaldningar med under 60% av nasjonal medianinntekt (EU60) siste fem år.
Sogn og Fjordane har følgd same trend, men ligg under under nasjonalt nivå. Trendane på kommunalt nivå føl fylkesutviklinga, I løpet av 2015 og 2016 opplevde nokre av kommunene ei prosentvis auke og steig over nasjonalt og fylkeskommunalt nivå. Grunna lågt talmateriale er det vanskeleg å tolke resultata. Kjelde: fhi.no
Andelen som bur i hushaldningar med låg inntekt, er lågare i Kinn enn i landet som heilheit. Låg hushaldningsinntekt vil seie at inntekta er under 60 % av median hushaldningsinntekt i Norge.
| Inntekt og økonomi er grunnleggande påverknadsfaktorar for helse. Forsking viser at det er samanheng mellom inntektsnivå og helsetilstand. Lav inntekt aukar sannsynet for dårleg helse, sjukdom og tidleg død. Kjelde: fhi.no. Studiar viser at levevanar føl inntekt- og utdanningsnivå. Barn og unge av foreldre med lav sosioøkonomisk status har også auka risiko for langvarige sjukdomar og plagar. Reduserte sosiale helseforskjellar er eit viktig mål i folkehelsearbeidet. Innsats for å gjere noko med levekår, som arbeid og utdanning, kan bidra til å fremje helse og jamne ut sosiale helseforskjellar. Ei utjamning av dei sosiale helseforskjellane gjev eit stort potensiale for forbetring av folkehelsa. Kjelde: Folkehelserapporten, 2014 |
Einslege forsørgjarar
Einslege forsørgjarar har vore stabilt i Noreg siste 5 åra. Vestland ligg igjen under landsgjennomsnittet. Tala for enkelt kommunar i Vestland varierar kommunane i mellom, men dei fleste har hatt flat utvikling over tid. Tala for einslege forsørgjarar speglar ikkje tala for låginntekt hushaldning.
Kinn kommune føl nasjonale og regional trend i forhold til einslege forsørgjarar.
| Analyser viser at einslege forsørgjarar oftare har lav inntekt enn hushaldningar med fleire vaksne medlemmar. Tap av forsørgjar gjennom samlivsbrot eller død fører for mange til økonomiske problem. Kjelde: 'fhi.no.' |
Arbeidsløyse
Utviklinga av arbeidsløyse i Noreg og Vestland har svinga mellom 1-3% siste 5 åra. Vestland ligg under landsgjennomsnittet for arbeidsløyse. Det er forskjellar mellom kommunar i Vestland, dette ofte grunna nedleggingar og permiteringar i enkelt bedrifter. For kommunar med lågt folketal påverkar permiteringar statistikken ekstra mykje.
Kinn kommune har siste året hatt høgare arbeidsløysetal enn regionen. Helt ledige - www.nav.no. Under covid-19 situasjonen ser ein ei kraftig auke i heilt ledige for mars og april 2020. Det er ein liten betring i tala for mai 2020.
| Ein reknar arbeidsledige for å vere ei utsett gruppe, både økonomisk, helsemessig og sosialt. Kjelde: ''fhi.no
Utfordringen framover vil være å holde sysselsettingen høy og bevare de likhetsbevarende trekkene i den nordiske modellen som blant annet bidrar til liten lønnsspredning. Det er en utfordring at noen grupper er betydelig mer utsatt for lavinntekt enn andre, og at noen blir værende i lavinntektsgruppen over lang tid. Særlig er det en utfordring at andelen barn som lever i lavinntektsfamilier har økt de siste årene. Det gjelder særlig barn av innvandrere og aleneforeldre. Det er betydelige forskjeller i lavinntekt. Det er derfor en utfordring å holde en høy sysselsetting i alle deler av landet og sørge for at alle kommuner er rustet til å ivareta de oppgavene de har overfor sårbare grupper. De fleste med lavinntekt har svak tilknytning til arbeidslivet og får en vesentlig del av inntekten gjennom offentlige overføringer. Det gjelder blant annet nyankomne flyktninger, personer med nedsatt funksjonsevne og grupper med kort utdanning. De som faller utenfor arbeidsmarkedet faller også lett utenfor andre deler av velferdssamfunnet og de har dårligere helse enn andre grupper i befolkningen. Mange med lavinntekt har psykiske problemer og/eller rusproblemer. Kjelde: Folkehelsemeldingen (s 40) |
Sjukefråvær
Sjukefråværet i Vestland har vore stabilt rundt 4%. Kommunane viser variasjon rundt fylkesgjennomsnitt. Folketalet i kommunane gjer at ein får kraftige utslag i prosentvis endring frå år til år, dette gjerne utan at sjukefråværet totalt har endra seg mykje.
I Kinn er det høgare legemeldt fråvær samanlikna med gamle Sogn og Fjordane og landet generelt.
| Sjukefråværet vil bli påverka av fleire faktorar. Muskel- og skjellettlidingar og psykiske lidingar dominerer
statistikken sjukefråværsstatistikken. Kjelde: ''nav.no. Universell innsats mot muskel- og skjellettlidingar og psykiske lidingar vil truleg gje størst helsegevinst. |
Uføretrygd
Vestland ligg nært landsgjennomsnittet for prosent av befolkninga som tar i mot uføretrygd. Utviklinga er stabil med noko variasjon frå år til år. Det er noko statistisk variasjon blant kommunane i Vestland. Noko kan skuldast lokale forhold med jobbtilbod og utdanningsnivå, noko kan skuldast lavt talmateriale. Nokre av kommunane har til dømes ikkje offentlege tal grunna lavt folketal. Ein kan ikkje trekke sikre konklusjonar om trendar på kommunenivå grunna lavt talmateriale.
Kinn kommune har hatt ei auke i mottakarar av uføreytingar siste åra. Trenden siste 5 åra er at tala aukar meir enn fylket og landet generelt.
|
Gruppa som tar i mot uføretrygd er ei utsett gruppe for negativ helsepåverknad. Kor mange som tar i mot uføretrygd er ein indikator på helsetilstand, men må sjåast i samanheng med næringsliv, utdanningsnivå og jobbtilbod i kommunen. De siste ti år har andelen som får sjukmelding og uføretrygd vore høgare i Noreg enn i andre OECD-land. Auka helseproblem i befolkninga kan ikkje forklare dette. Årsakene til sjukefråvær og uførepensjon er vanskelige å fastslå. Ofte er dei samansette, og forhold som usikker arbeidssituasjon, nedbemanningar og livsstilsfaktorar kan påverke sjukefråværet og andelen som søkjer om uføretrygd. Kjelde: ''fhi.no |
Mottakarar av stønad til livsopphold
Mottakarar av stønad til livsopphold varerier mykje mellom kommunane i Vestland. Dette er truleg grunna individuelle lokale forhold.
Kinn ligg omlag på landsnivå i høve mottakarar stønad til livsopphald.
| Grupper som står utenfor arbeidsliv og skole har oftere dårligere psykisk helse og mer usunne levevaner enn de som er i arbeid. De siste ti årene har andelen som får sykemelding og uføretrygd vært høyere i Norge enn i andre OECD-land. Økte helseproblemer i befolkningen kan ikke forklare dette. Årsakene til sykefravær og uførepensjon er vanskelige å fastslå. Ofte er de sammensatte, og forhold som usikker arbeidssituasjon, nedbemanninger og livsstilsfaktorer kan påvirke sykefraværet og andelen som søker om uføreytelser. Flertallet av sykemeldinger og langvarige trygdestønader gis for muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser som angst og depresjon.
Kjelde: fhi.no |
Utdanningsnivå
Vestland har opplevd ein jamn nedgang i antall personar i alderen 30-39 år som har fullført høgare utdanning siste 5 år. Ein ser i varierande grad den same trenden i kommunane som i fylket, med auke i antal med fullført høgskule, og jamn nedgang totalt med størst nedgang i antal med fullført vidaregåande. Dette kan truleg knyttast til jobbtilbod og demografiske endringar.
Innbyggjarane i Kinn kommune har lågare utdanningsnivå enn fylket og landet.
| Kvinner og menn med lengst utdanning lev 5-6 år lengre og har betre helse enn dei som har kortast utdanning.
Det er færre som røyker og er overvektige i grupper med lang utdanning. Dei sosiale forskjellane i levealder aukar, særleg hos kvinner. Forskjellane er større i Norge enn i mange andre europeiske land. Kjelde;fhi.no |
Gjennomføringsgrad i vidaregåande skule
Nasjonale tal viser at 3 av 4 elevar fullfører og består vidaregåande opplæring i løpet av fem år. Dette er det høgste gjennomføringstalet sidan målingane starta. Saman med Akershus lå Sogn og Fjordane på toppen av gjennomføringsstatistikken for 2019. (Utdanningsspeilet 2019)
· Gjennomføringa er høgre på studieførebuande enn på yrkesfag
· Fleire jenter enn gutar gjennomfører
· Det er store skildnader på gjennomføring mellom yrkesfaga
Statistikk frå Folkehelseinstituttet viser fråfall i vidaregåande opplæring. Statistikken viser ei positiv utvikling for elevar som har foreldre med låg utdanning. Tala for landet viser at det er langt færre som fell ut av opplæringa. For Kinn kommune er fråfallet for desse elevgruppene redusert
· Frå 43 prosent i 2010-2012 til 32 prosent i 2016-2018 ( Foreldre med grunnskule som høgste utdanning )
· Frå 21 prosent i 2010-2012 til 16 prosent i 2016-2018 ( Foreldre med vidaregåande opplæring som høgste utdanning )
Elevar som tar yrkesfag har større "fråfallsfare" enn dei som vel studieførebuande. Dette kan forklarast med at mange elevar som vel yrkesfag har lågare inntakspoeng. Det er viktig for desse elevane å få plass på den lokale skulen. Elevane får då høve til å bu heime og behalde det sosiale nettverket rundt seg. Kapasiteten ved Flora vidaregåande skule og Måløy vidaregåande skule har difor stor betydning for kor mange elevar som fullfører. Gjennomføringsgrad handlar òg om tilgang på og kvaliteten på læreplassar.
Sogn og Fjordane fylkeskommune har samla data som viser gjennomføring i vidaregåande opplæring, kull 2013-ferdig 2018.
| Det er godt dokumenterte samanhengar mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse. Ein antar at personar som ikkje har fullført vidaregåande utdanning er like utsett for levekårs- og helseproblem som dei som har valt å ikkje ta meir utdanning etter fullført ungdomsskule. Kjelde: ''fhi.no.
|
Barnevern
Barn under tiltak frå barnevernet varierer i følgje tal frå SSB mellom utvalde kommunar i Vestland. Utviklinga siste 5 åra har vore stabil utan at ein kan identifisere større trendar. Ei auke kan skuldast at barnehagen har blitt meir oppmerksam på risikofaktorar og sender fleire meldingar til barnevernet.Ein må vere merksam på at ei auke i barn under tiltak frå barnevernet ikkje nødvendigvis er ein negativ folkehelsetrend.
Tala for barnevernstiltak er stabile siste 4 år for både Flora og Vågsøy.
| Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg. Barnevernet bistår foreldre i tilfeller hvor de har behov for hjelp i kortere eller lengre perioder. Tjenesten tilbyr foreldretrening og andre familie- og nærmiljøbaserte tiltak og metoder for å hjelpe barn og ungdom. Barn som lever med vold og overgrep, kan få alvorlige og varige psykiske og fysiske skader. For å avdekke barn og unge som har utfordringer, eller er utsatt for omsorgssvikt og vold og gi dem rett oppfølging så er det viktig at kommunene har formalisert samarbeid som er forankret i ledelsen med rutiner som kan følges opp over tid.
Kjelde: Folkehelsepolitisk rapport 2017 (s.109), Helsedirektoretet. |
Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø
Radon
Førekomsten av radon er generelt låg i tidlegare Sogn og Fjordane, men det førekjem enkelte lommer med høg konsentrasjon av radon (Norges Geologiske Undersøkelse). Kommunane har kartlagt radonførekomst ved at alle skular og barnehagar skal ha gjennomført radonmålingar.
Kinn kommune har låg førekomst av radon. Det er gjort ei kartlegging av radonførekomst i kommunale bygg, alle skular og barnehagar har gjennomført radonmålingar.
Kvalitet på drikkevatn
Kvaliteten på drikkevatnet blant kommunane i Sogn og Fjordane er generelt bra. Men det er nokre variasjonar mellom kommunane. Det er uklart kva som er årsaka, men det kan skuldast usikre eller manglande data. Dette vil gjelde vassverk der det er analysert for få prøver m.o.t E. coli til å kunne vurdere drikkevannskvaliteten (færre enn 95 % av krav til antal prøver) og vassverk som ellers mangler data eller har registrert resultat for seint. Kjelde: ''khs.fhi.no
Kinn kommune har fleire godkjende kommunale vassanlegg. På Florølandet har ein Flora vassverk, Eikefjord vassverk og Svanøy vassverk i tillegg til fem private; Rognaldsvåg vassverk, Ulltang vassverk, Solheim skule og barnehage, Steinhovden skule og Stavang skule og barnehage. I Måløy har ein følgande vassverk; Skramsvatnet VBA, Kvalheim VBA, Almenning VBA, Bryggja VBA og Raudeberg VBA. Enkelte bygder har enten private vassverk eller eigne brønnar. Suppleringskilde pr. i dag er Nygårdsvatnet.
Det er Mattilsynet som godkjenner vassverka. https://www.fhi.no/ml/drikkevann. Kommunen har gode rutiner på å kontrollere vasskvaliteten.
| Drikkevatn fritt for smittestoff er ein vesentleg faktor for folkehelsa, og E.coli er ein av dei mest sentrale parameter for kontroll. E.coli er en tarmbakterie som indikerer fersk fekal forureining. Kjelde: ''fhi.no. |
Lovbrot
Kommunane i gamle Sogn og Fjordane ligg under landsgjennomsnittet for sikta personar per 1000 innbyggjarar samanlikna med resten av landet. I løpet av tidsrommet 2013 - 2018 har talet på sikta sunke jamt. Kjelde: ''SSB
Kinn kommune ligg betre an enn landet i høve melde tilfeller av vold. Politiet er meir synleg og tilstades i Kinn kommune etter Politireforma. Det er ein positiv nedgong i tjuveri, innbrot i hus, bilbrukstjuveri og butikktjuveri. Dette kan skyldast at det er meir alarmar og overvaking i butikkar og private heimar, og at teknologi i kvardagen gjer det vanskelegare å begå kriminalitet.
Politiet registrerer auke i lovbrot når det gjeld trafikksaker, trusselsaker, saker som omhandlar seksuallovbrot, nettrelatert kriminalitet og auke i saker som omhandlar seksuelle overgrep på nett. Politiet registrerer òg auke i truslar og vold i rusrelaterte miljø.
I Kinn kommune er det auke i narkotikalovbrot og politiet ser med stor bekymring på at det er auka rekruttering til rusmiljøa. Alle typar rus blir meir tilgjengeleg og bruken av ulike rusmidlar blir meir akseptert enn tidlegare. Arbeidet for å redusere rekruttering og å avdekke narkotikakriminalitet er svært ressurskrevande. Politiet ønskjer at fleire i kommunen arbeider saman mot dette målet – å stanse rekruttering til ulike rusmiljø. Å hjelpe enkeltindivid i rusomsorga er både ressurskrevande økonomisk og tidkrevande. Politiet oppfordrer til auka samarbeid mellom alle tenester som kan vere med på å redusere bruken av illegale rusmidlar i kommunen.
Frivillige lag og organisasjonar
Frivillige organisasjonar på ei rad område – friluftsliv, idrett, sosialt arbeid, kultur og nærmiljø – speler ei viktig rolle i folkehelsearbeidet, både i kraft av dei aktivitetane organisasjonane står for, og ved at det gir eigenverdi for enkeltmenneske å engasjere seg i frivillig arbeid. Noreg ligg på topp internasjonalt i frivillig aktivitet. Den frivillige arbeidsinnsatsen i Noreg svarer til nærare 148 000 årsverk. Frivilleg arbeid kan motverke einsemd og skape arena for deltaking, aktivitet, meistring og trivsel i alle livsfasar. Meld.St.19 Folkehelsemeldinga 2018-2019
Frivilligerklæringa er regjeringa si erklæring for samspel med frivillig sektor, og trekke opp grunnleggande prinsipp og overordna mål for samspelet mellom regjering, statlege styresmakter og frivillig sektor. Føremålet med erklæringa er å bidra til at staten fører ein heilskapleg frivilligpolitikk som skaper føreseielelge vilkår for frivillig sektor.
Kinn kommune har mange lag og organisasjonar som har stor betydning for innbyggarane si helse og trivsel. Kommunen har styrka samarbeidet med frivillige lag og organisasjonar gjennom frivilligsentralen og ulike tiltak som fritidserklæringa, fritidskortet og etablering av utstyrssentralen/Bua. Gjennom LEVVEL har ein etablert nye aktivitets- og samarbeidsarena opp i mot eldre.
| Frivillige organisasjoner representerer en betydelig ressurs i norsk samfunnsliv, også i forhold til samfunnsområder der det offentlige har påtatt seg ansvar og der ansvaret er reflektert gjennom tjenester som ytes til befolkningen. Kjelde: ''Stortingsmelding 47, kapittel 16 |
Mobbing og trivsel i skulen
Den nasjonale elevundersøkinga frå 2019 syner at 6% av elevane vert mobba, enten av medelever, digitalt eller av vaksne på skulen. Tala for mobbing i gamle Sogn og Fjordane ligg under gjennomsnittet for resten av landet. Utvalde kommunar i fylket har trend i positiv utvikling, med mindre mobbing generelt i skulen. Den same positive utviklinga ser ein i trivsel på skulane.
Det er viktig med fokus på vidare systematisk arbeid for å førebyggje mobbing i skule og barnehagar.
Elevundersøkelsen presentert i Skoleporten.no viser trivsel på kommunenivå for gamle Vågsøy og Flora kommune. Vestland fylkeskommune visualiserer "Trivsel - trinn 10 for Kinn.
10 klassingane er på nivå med landet når dei svarer på om dei trivst på skulen (Skoleporten.udir.no)
| Barn og unge som opplever mobbing har betydelig økt risiko for å få psykiske problemer, søvnvansker og kroppslige plager som hodepine og magesmerter (Singham, 2017; Klomek, 2015).
Det finnes en rekke verktøy og programmer som kan forebygge mobbing og fremme god samhandling mellom barn og unge. Når det gjelder digital mobbing, er det flere grunner til å være bekymret for konsekvensene: Det er vanskeligere å skjerme seg fra digital mobbing enn fra annen mobbing. Anonymiteten gjør at naturlige grenser for hvordan man oppfører seg mot andre, opphører. For den som blir mobbet er det vanskelig å stoppe eller begrense spredningen av digitalt innhold, og dette gjør situasjonen mer uforutsigbar og skremmende. Mobbingen kan nå ut til et stort publikum, noe som gjør at den som blir mobbet kan kjenne seg utrygg i alle sosiale situasjoner. (Kowalski, 2014; Slonje, 2008; Spears, 2015; Roland, 2014).Kjelde:www.fhi.no |
Skader og ulykker
Personskadar behandla i sjukehus
Utviklinga av personskader har gått jamt ned på lands-og fylkesbasis sidan 1950-talet. Kommunane har variasjon seg i mellom og noko variasjon frå år til år.
Kinn kommune sin statistikk over lårhalsbrot syner variasjonar frå år til år. På landsbasis er det er dokumentert at dei fleste skader skjer heime. Kinn kommune er ein heimetenestekommune. Det er etablert tilbod om førebyggande heimebesøk der ein ma har fokus på at eldre skal legge til rette bustaden sin for å førebygge skader og ulukker.
| Blant eldre er hoftebrot spesielt alvorleg då det kan føre til redusert funksjonsevne og behov for hjelp, og dermed redusert livskvalitet. Blant ungdom og unge menn gjev trafikkulykker både redusert helse og tapte liv. Det er eit betydelie potensial for førebygging av skader og ulukker. Sjukehusbehandla personskader synar berre omfanget av dei alvorlegaste skadane. Kjelde: ''fhi.no |
Andre ulykker
Trafikkulykker: Drepne i trafikken varierer frå kommune til kommune. I følgje data frå kommuneprofilen.no (velg Sogn og Fjordane) har det vore meir enn ei halvering av drepne og skadde i trafikken i åra 2000-2018 i Sogn og Fjordane med nokre variasjonar frå år til år.
Drukningsulykker: Det druknar ca 100 personar årleg i Norge. Vaksne menn er overrepresentert på denne statistikken Tal frå Redningsselskapet viser at Sogn og Fjordane har lege på 3-10 drukningsulkker årleg i tidsrommet 2010-2019.
Brann: Sidan DSB starta registreringene av omkomne i brann i 1979 har det i snitt omkomme 61 personer kvart år i Norge. Over 80 prosent har omkomme i bustadbrann. Eldre og pleietrengande, personar med nedsatt funksjonsevne og rusavhengige er spesielt utsett. Tal fra DSB syner at cirka 75 prosent av dei som døyr i brann er i desse gruppene.Tal frå DSB viser at omkomne i brann i Sogn og Fjordane årleg er låge.
Helserelatert atferd
Fysisk aktivitet
Statistikkgrunnlaget for fysisk aktivitet blant barn og unge i Sogn og Fjordane er lite, resultata varierer frå år til år og mellom kommunane. På landsbasis oppfyller omlag 80-90 % av barn i barneskulealder tilrådingane om å vere fysisk aktive dagleg i over 60 minutt. Halvparten av 15- åringane oppfyller tilrådingane. Barn og unge sit stille store delar av dagen, omtrent halvparten av dagen sit 6-åringane stille. 15-åringane sit stille heile ni timar kvar dag heile veka gjennom.
Tal frå Ungdata 2017 og 2018 viser at 80-95% av ungdom i Vestland er fysisk aktive på fritida.
Blant vaksne er det om lag 30 prosent som oppfyller tilrådingane. (kjelde; Folkehelserapporten 2014, fhi.no).
Kinn kommune har ikkje god oversikt over den fysiske aktivitetsnivået i befolkinga, det vert difor vist til nasjonale tal og undersøkingar.
| Regelmessig fysisk aktivitet er viktig for barn si vekst og utvikling. Helsedirektoratet anbefaler at barn og unge deltar i fysisk aktivitet med moderat eller høg intensitet i minimum 60 minutt dagleg. I tillegg bør barn og unge utføre aktivitet med høg intensitet minst tre gonger i veka. Vaksne bør ha moderat fysisk aktivitet 150 minutt kvar veke, eller 75 minutt med aktivitet med høg intensitet i veka.
Kjelde: Folkehelserapporten 2014, Fysisk aktivitet i Norge og Anbefalinger om kosthold,ernæring og fysisk aktivitet ( s.12) - Helsedirektoretet Fysisk aktivitet kan gje eit betre sjølvbilde, betre sosial tilpassing, auka tru på eigen mestring og trivsel. I tillegg er fysisk aktivitet viktig for læring (FHI 2016; Barn, miljø og helse, risiko og helsefremmende faktorer). Det er eit stort potensiale for auka fysisk aktivitet i det å gå- på fritida, gjennom daglege gjeremål og transport til og frå arbeid, skule og fritidsaktivitetar (Folkehelsemeldingen, Meld. St (2018-2019). Nyare forsking på fysisk aktivitet og helse gjennom livet syner at fysisk aktive vil ha langt betre fysisk og psykisk helse enn fysisk inaktive. Berre nokre få minuttar dagleg fysisk aktivitet tilsvarande rask gange, har stor helsegevinst. For lite fysisk aktivitet kan auke risikoen for sjukdommar som hjerteinfarkt, kreft og type 2 diabetes. Inaktivitet og mykje stillesitting er knytt til auka risiko for fleire folkesjukdommar og død før 70 års alder. Kjelde: https://www.fhi.no/nettpub/hin/levevaner/fysisk-aktivitet/ |
Kosthald
Tal frå Samhandlingsbarometeret og Ungdata 2017 viser at berre 20-40% av barn og unge mellom 11 og 15 år et frukt og bær dagleg. Det er liknande resultat i den vidaregåande skulen, men det er lite data tilgjengeleg når det gjeld dette. Det er interessant å observere at jenter generelt et meir frukt og grønsaker i alle aldersgrupper. Tala seier ikkje noko om variasjon i kosthald eller i kva form frukt og grønsaker vert konsumert.
Barnehagane i Kinn kommune har fokus på sunn mat. Fellesmåltida som vert tilberedt og tilbydd i barnehagen inneheld lite sukker, og foreldre vert oppfordra til variert og sunn mat i nistepakken til borna.
Det er også fokus på mat og måltider i eldreomsorga, og ein del av reformen "Leve hele livet" har dette som tema.
| Sunt og variert kosthald, kombinert med fysisk aktivitet er bra for både kropp og velvære. Med riktig kosthald kan ein førebygge sjukdom. Ofte kan små grep i kvardagen ha stor betyding for helsa. Matvarer merka med Nøkkelhol er eit hjelpemiddel for å ta dei små, sunne grepa i kvardagen. Det er anbefalt å ete minst fem porsjoner grønsaker, frukt og bær dagleg. Kjelde: ''Helsedirektoratet. Kostholdsråd.
Måla for Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen (2017 – 2021) fram mot 2021 er: – å auke forbruket av grønsaker, frukt og bær, grove kornvarer og fisk med 20 prosent – å redusere innhaldet av tilsett sukker i kosten til 11 energiprosent – å redusere innhaldet av metta feitt i kosten til 12 energiprosent – å redusere innhaldet av salt i kosten frå 10 gram til 8 gram per dag. Kjelde: 'Meld.St.19 Folkehelsemeldingen 2018-2019. Gode liv i eit trygt samfunn (s.120). |
Overvekt
Andel gravide med KMI over 25 har vore stabilt høg siste 5 år. Sesjonstal frå 2011 til 2018 viser at andel med KMI over 25 frå Sogn og Fjordane har lege stabilt på kring 26%, som er relativt høgt.
Nasjonale tal syner at i perioden 2005-2018 har andel 8 og 9 åringar med overvekt og fedme vore stabil, på ca 20 %.
Frå 2005-2011 auka andel 15 åringar med overvekt eller fedme. Blant 15 årige gutar har andel med overvekt eller fedme halde seg relativt stabil. Ein ser ein liten auke i overvekt eller fedme blant 15 årige jenter. I 2005 var andelen 15 år gamle jenter med overvekt eller fedme omlag 16 %, mens den i 2018 var omlag 21%.
Tromsøundersøkinga og Helseundersøkinga i Nord-Trøndelag tyder på at dei fleste vaksne har enten overvekt eller fedme, og at mindretalet har normal vekt.
Cirka 1 av 4 middelaldrande menn og 1 av 5 kvinner har no fedme med kroppsmasseindeks på 30 kg/m2 eller over. Andelen har auka dei siste 40-50 åra.
Overvekt ser ut til å vere eit større problem i Kinn kommune enn elles i landet, vurdert etter andel menn med KMI > 25 kg/m² på sesjon og kvinner si sjølvrapporterte høgde og vekt før svangerskapet (Folkehelseprofil for Kinn kommune 2020).
i Boksen:
Førekomst av fedme hos voksne aukar. Mange er fortsatt for lite aktive og et for mykje sukker (fhi.no
Fedme over tid gjev auka risiko for utvikling av ei rekke sjukdommar og plager ma diabetes type-2, hjarte- og karsjukdommar og visse typar kreft. Faktorar som kan auke risikoen for overvekt og fedme er ma høg fødselsvekt og vektauke i småbarnsalderen samt inaktivitet og høgt energiinntak. Ein finn òg ein samanheng mellom psykiske vanskar og overvekt då dette kan påverke både apetitt, vilje og sjølvkontroll. For å kunne gjere noko med overvekt og fedme på samfunnsnivå er det viktig med både befolkingsretta og individretta tiltak. Dei befolkngsretta tiltaka som vert diskutert i Norge er betre tilrettelegging for fysisk aktivitet i skulen og nærmiljøet, og redusert tilgang på næringsfattige matvarer som td sukra drikker (fhi.no ).
Søvn
Insomni (søvnvansker) er den vanligste søvnforstyrrelsen og blant de vanligste helseplagene i alle aldersgrupper. Søvn er viktig for god helse. I de siste årene har vi fått mer kunnskap om søvnens betydning for helse og folkehelse. Dårlig eller for lite søvn kan påvirke humør, konsentrasjonsevne og yteevne (Folkehelserapporten, 2018).
Fullversjon av folkehelserapporten finn du her
Søvn er viktig! Ungdom mellom 14 og 18 år har større søvnbehov en yngre barn og voksne. De trenger litt over 9 timer søvn per natt. Ellers er hovedregelen at voksne trenger 7 ½ til 8 timer søvn. For barn: 8-åringer skal legge seg kl. 20.00 og så kan man legge seg et kvarter senere for hvert år, men ingen skolebarn/ungdom bør legge seg senere enn kl. 21.30. (kjelde: ung.no)
Ungdommane i Flora og Vågsøy rapporterer om søvnproblem. Over 50 % i Flora og 41% i Vågsøy koplar skjermbruken til søvn og seier at skjermbruken går ut over søvnen (Ungdata 2017/2018). Svært mange er på skjerm seint på kveld og natt. Mange ungdommar rapporterer også at skjembruk er noko foreldra bekymrer seg over, og synes sjølv dei er mykje på skjerm. Det fører til ein del krangling og konflikter i familien.
Røyking og rusmidlar
Utvalde kommunar i Sogn og Fjordane har sett ein fallande trend for kvinner som røyker under svangerskapet. Tala for røykevanar frå vidaregåande skule er låge, men ein manglar samanlikningsgrunnlag frå fleire år. Tal frå Ungdata 2017 viser at 85-95% av ungdomsskule elevane oppgir at dei aldri har røykt, medan 60-75% av elevane på vidaregåande seier det same. Tala frå Sogn og Fjordane føl trenden for den norske befolkninga som viser ein kraftig nedgang i røykarar i Noreg siste åra, spesielt blant ungdom.
Ein høg del av elevar i 10. klasse har prøvd snus. Tala beskriv ikkje den daglege bruken av snus.
Tal frå vidaregåande om ungdom som har prøvd narkotiske stoff ligg lågt i gamle Sogn og Fjordane.
Ungdata syner at ungdommane i Kinn kommune drikk mindre enn før, få har brukt hasj. Politiet ser likevel med bekymring på ei auka rekruttering til rusmiljøet. Det er eit lågt tal som røyker, omlag ein femtedel av ungdommane på vidaregåande snusar dagleg.
| Røyking er ein av dei viktigaste årsakene til redusert helse og levealder. Omtrent halvparten av dei som røyker daglig i mange år, dør av sjukdomar som skuldast tobakk. I tillegg råkast mange av sjukdommar som fører til helseplager og redusert livskvalitet. Studiar viser at dei som røyker dagleg, i snitt dør 10 år tidligare enn ikkje-røykarar, og 25 prosent av dei som røyker dagleg dør 20-25 år tidligare enn gjennomsnittleg levealder for ikkje-røykarar. Kjelde: fhi.no
Røykevanar er knytt opp mot sosial ulikskap i helse. Kjelde: ''SIRUS.no (kapittel 3.3.4) Bruk av snus aukar risiko for kreft i bukspyttkjertel, spiserøyr og munnhole og har fleire andre negative effektar. Snus aukar risiko for dødfødde og for tidleg fødsel. Kjelde: Helsedirektoratet. Helseskader av snus. |
Helsetilstand
Tannhelse
Tannhelsa til barn og unge i Sogn og Fjordane er rekna for å vere stabilt god og ligg over landsgjennomsnittet. På landsbasis har det vore ein nokså jamn nedgong i kariesførekomst i tennene blant 5, 12 og 18- åringane dei siste 25 åra. Om lag ¾ av alle 5, 12 og 18-åringar er undersøkte/behandla eller registrert. DMTF=0 tyder tenner som ikkje trong behandling eller hadde vore behandla tidlegare (kjelde; SSB, Florø og Måløy tannklinikk).
| Dei siste 30 åra har tannhelsa betra seg mykje. Fleire barn og unge har ingen eller få hol i tenna. Endå varierer tannhelse med alder, økonomi, og kvar i landet ein bur. Kjelde: fhi.no |
Sjukehusinnleggingar generelt
Tal på innleggingar på sjukehus for pasientar i Sogn og Fjordane har vore relativt stabil frå 2015-2019. Det er usikkert kva som er årsak til auka frå åra før.
Diabetes
Bruk av legemiddel til behandling av type 2-diabetes har auka gradvis frå 2008 til 2018, både nasjonalt og i kommunane. Tala for dei utvalde kommunane varierer.
| Ein reknar at ca 350.000 personer i Noreg har diabetes type 2, og at halvparten av desse ikkje veit dei har sjukdommen. Ca 28.000 personar har diabetes type 1. Kjelde:Diabetes.no.
Kosthald, mosjon og vektreduksjon kan for nokre normalisere blodsukkeret og halde sjukdomen under kontroll, og er ein sentral del av behandlinga for alle med sjukdommen. Moderne retningslinjer for behandling av diabetes legg likevel i aukande grad vekt på nytta av medikamentell behandling for å redusere førekomsten av seinkomplikasjonar av sjukdommen (tap av syn, amputasjon, hjarte/kar-sjukdommar, sår, nyresjukdom), som er den viktigaste årsaken til redusert helse og økte helsekostnader for denne sjukdommen. Overvekt er ein viktig risikofaktor for utvikling av type 2-diabetes og førekomst av type-2 diabetes kan derfor spegle befolkninga sine levevaner. Kjelde:Helsebilioteket |
Hjerte- og karsjukdomar
Det har sidan 2002 vore ein jamn reduksjon i dødelegheit (0-74 år) av hjerte- og karsjukdom. Dette kan skuldast både meir effektiv behandling og førebygging, men også auka levealder i befolkninga generelt.
Folkehelseprofilen til Kinn kommune (2020) viser at ein ligg dårlegare an enn landsgjennomsnittet og omtrent på fylkesgjennomsnittet i forhold til hjerte-karsjukdomar. Kjelde: fhi.no
Muskel- og skjelettlidingar
Sogn og Fjordane ligg rett over landsgjennomsnittet i registrering av muskel og skjelettlidingar i primærhelsetenesta. Liknande trend finn ein og i spesialisthelsetenesta, medan lårbeinsbrot ligg på landsgjennomsnittet.
Muskel- og skjelettsykdommer omfatter blant annet smertetilstander i rygg og nakke, revmatiske sykdommer (som leddgikt og artrose) samt osteoporose (benskjørhet) som forårsaker mange hoftebrudd blant eldre.
Kreft
I Vestland har dødelegheit av kreft vore stabil siste 5 åra . Nye krefttilfelle har auka jamt i same periode. Tala frå Vestland føl nasjonal utvikling.
| Årsak til kreftsjukdom er knytt til miljøpåverknader og arvemateriale. Ein reknar at det er få tilfelle av kreft der arv er einaste årsak. Førebygging av kreftsjukdom er knytt til reduksjon i eksponering av miljøgifter, å redusere tobakksrøyking, redusere alkoholkonsum, auke inntak av frukt og grønsaker, auke fysisk aktivitet, førebygge overvekt og unngå å bli solbrend. Kjelde: ''fhi.no
Årsak til auke i krefttilfelle kan vere aukande alder i befolkninga og betring i diagnostiske verktøy. Kjelde: ''fhi.no |
Psykiske lidingar
På oversikt over registrerte psykiske lidingar i primærhelsetenesta ligg Vestland under landsgjennomsnittet. Det er stor variasjon i data mellom dei utvalde kommunane, noko som kan forklarast med lavt talmateriale i enkelte kommunar. Ein har for lite data til å kunne vurdere utviklinga.
Ei rekke undersøkingar syner at låg sosioøkonomisk status, målt som kort utdanning eller lav inntekt, har samanheng med risiko for psykiske plager. Psykiske lidingar i barne- og ungdomsår ser ut til å ha meir vidtrekkande negative konsekvensar enn somatisk sjukdom. Døme er fråfall i skule, lausare tilknyting til arbeidsmarkedet, økonomiske vanskar og vanskar i nære relasjonar. Barn som syner tegn på psykiske plager eller som er eksponert for alvorlege risikoforhold bør fangast opp på eit tidleg tidspunkt i helsestasjon, barnehage og skule.
I arbeidet med psykisk helse må det leggast vekt på miljøfaktorar og dei forhold som påverkar psykisk helse og trivsel i populasjonen. Det måt fokuserast på folk sine betingelsar for meistring; forhold i menneska sitt miljø og på dei arena som fremmar meistring, tilfredsheit, tilhørigheit, utvikling og vekst, oppleving av meining, autonomi og positive relasjonar ( Folkehelserapporten 2018). Høg livskvalitet har samanheng både med betre fysisk helse og færre psykiske plager og lidingar. Livskvalitet og trivsel synast òg å ha positive konsekvensar for den fysiske helsetilstanden, muligens på grunn av positive effektar på sosiale relasjoner, livsstil og helseatferd, stress, ulykkesforekomst og generell meistring, men også direkte på immunforsvaret og hjerte- og karsystemet (fhi.no).
Ungdatakartlegginga gjev oss eit bilde på barn og unge si helse og trivsel og denne viser at det er færre ungdomskuleelevar i Kinn som er fornøgd med si eiga helse. Fleire rapporterer om daglege fysiske og psykiske helseplager samanlikna med fylket og landet. Her er òg ein større andel som brukar reseptfrie medikament. Det kan sjå ut som ein på landsbasis finn ei auke i psykiske vanskar, spesielt blant unge jenter. Samtidig er ikkje funna heilt eintydige og ein manglar kunnskap om årsaksforholda rundt dette. Ein må vere varsam med å trekke konklusjonar, men det likevel grunn til å følgje med på utviklinga av barn og ungdom si psykiske helse.
| Psykiske lidingar er i dag ein av dei store helse- og samfunnsutfordringane i Norge og er eit satsingsområde nasjonalt. Ulike studiar syner at mellom 16 og 22% av den vaksne befolinga har ei psykisk liding i ein periode på 12 månader. Dei vanlegaste er angstlidingar, depresjon og rusbrukslidingar. For barn og unge viser befolkingsstudier i Norge at om lag 7 % av alle barn og førskulealder og skulealder har symptom som kan tyde på ei psykisk liding (Folkehelsemeldingen, Meld. St.19 (2018-2019)).
Dei tre vanligaste gruppene psykiske lidingar er angstlidingar, depressive lidingar og alkoholmisbruk. Førekomsten har vore stabil i den norske befolkninga siste 10 år. Kjelde: ''Folkehelseinstituttet: Psykiske lidelser i Norge: Et folkehelseperspektiv (s 22) Psykiske lidingar i barne- og ungdomsåra aukar risikoen for fysisk sjukdom, fråfall frå skulen, lausare tilknyting til arbeidsmarknaden og rusmisbruk. Barn som viser teikn til psykiske plager, eller som er eksponert for alvorlege risikoforhold bør fangast opp på eit tidleg tidspunkt. Helsestasjon, barnehage og skule er sentrale arenaer. Kjelde: ''Folkehelserapporten 2014 |