Nåværende revisjon fra 19. aug. 2020 kl. 07:31

Innhold

1 Befolkningssamansetnad
2 Oppvekst- og levekår
3 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø
4 Skader og ulykker
- 4.1 Personskader behandla i sjukehus
- 4.2 Andre ulykker
5 Helserelatert atferd
6 Helsetilstand

Befolkningssamansetnad

Folketalsutvikling

Veksten i folketalet i Norge kjem først og fremst i sentrale strøk, medan mange distrikskommunar får nedgang i folketalet. Dei store byane veks mest.Vi får ei tydeleg aldring i landet og denne er klart sterkast i distrika. Dei unge flyttar mot byane og barna blir i større grad fødde sentralt. Dei eldre blir igjen på bygda, og i 2040 vil meir enn kvar tredje innbyggar i nokre distriktskommunar ha passert 70 år.

Befolkninga i Vestland har på fylkesbasis hatt vekst siste fem åra. Ein ser vekst i dei største kommunane, medan mindre kommunar har hatt negativ eller svingande befolkningsutvikling. Det er ein generell trend at folketalet aukar i alder over 80 og at det er ein reduksjon i gruppa 0-17 år.

Befolkningsutvikling blir sett på som ein indikator for regional utvikling. Ønsket om befolkningsvekst har samanheng med fleire forhold som kommunens inntektsgrunnlag og tilgang på arbeidskraft. Utvikling i innbyggjarartal har betyding for kommunen sine planar på omfang og kvalitet av dei ulike tenestane som skal leverast til innbyggjarane i framtida.

Folketalsframskrivingar

Kommunane i Vestland kan forvente at andel eldre over 80 år aukar kraftig fram mot 2040. Folketalsutviklinga i alderesgruppa 0-17 år er meir usikker. Ein vil truleg sjå ein nedgang i folketal i den yngste aldersgruppa i åra som kjem. Det er verdt å merke at SSB vil oppdatere sine berekningar i juni 2020.

Høg levealder betyr at folk er ved god helse og at vi har gode velferdsordningar, fleire eldre betyr også at det blir fleire som er sjuke og som har behov for helse- og omsorgstenester. Kjelde: 'St.meld. nr. 47, 2008-2009, Samhandlingsreformen.Berekningar har vist at forventa auke i levealder i Noreg vil føre til meir enn dobling i førekomst av demens frå 2015 til 2050, dersom aldersspesifikk utbreiing held seg på dagens nivå. Kjelde: 'Folkehelserapporten 2014. Kommunen må ha ein langsiktig plan for å førebu det aukande tal eldre som vil gje auka belastning på kommunen sitt helse og velferdsapparat.

Etnisk samansetting og utvikling

Innvandrarar har kome til Norge på grunn av arbeid, gjennom familie, som flyktningar eller for å ta utdanning. I 2018 var arbeid den viktigaste innvandringsgrunnen.

I fylgje SSB var det per 5. mars 2019 omlag 944 402 med innvandrarbakgrunn busett i Noreg. Dette utgjer 17.7 % av befolkinga. Det har vore ein mindre tilvekst av innvandrarar dei siste åra. Dei fleste av innvandrarane kjem frå Europa.

Det er store helsemessige forskjellar mellom grupper av innvandrarar og mellom innvandrarar og etnisk norske. Forskjellane omfattar både fysisk og psykisk helse, i tillegg til helseåtferd. Flyktningar er ei spesielt sårbar gruppe med ekstra folkehelseutfordringar. Vanskar med kommunikasjon og kulturelle forskjellar kan gjere det vanskelig å komme til kjernen av problemet. Det kan vere spesielt vanskeleg å avdekke psykiske sjukdomar. Fysisk inaktivitet, overvekt og fedme er utbredt. Diabetes og hjerte- karsjukdom førekjem hyppigare blant innvandrar frå Afrika og Asia. Kjelde: ''Folkehelserapporten 2014, Folkehelseinstituttet Kommunen skal mellom anna yte tilfredsstillande helsehjelp, førebyggjande smitteverntiltak, psykososial oppfølging og tannhelsehjelp. Kjelde: ''Helsedirektoratet: Veileder for helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente Kommunal kompetanse om helse blant flyktningar og innvandrarar er viktig for å lukkast med helsefremjande og førebyggjande arbeid. Tiltak som reduserer språkvanskar og lettar integreringa er viktig folkehelsearbeid.

Oppvekst- og levekår

Låginntekt hushaldning

Noreg har hatt ein liten, men jamn auke av hushaldningar med under 60% av nasjonal medianinntekt (EU60) siste fem år.

Sogn og Fjordane har følgd same trend, men ligg under under nasjonalt nivå. Trendane på kommunalt nivå føl fylkesutviklinga, I løpet av 2015 og 2016 opplevde nokre av kommunene ei prosentvis auke og steig over nasjonalt og fylkeskommunalt nivå. Grunna lågt talmateriale er det vanskeleg å tolke resultata. Kjelde: fhi.no

Inntekt og økonomi er grunnleggande påverknadsfaktorar for helse. Forsking viser at det er samanheng mellom inntektsnivå og helsetilstand. Lav inntekt aukar sannsynet for dårleg helse, sjukdom og tidleg død. Kjelde: fhi.no. Studiar viser at levevanar føl inntekt- og utdanningsnivå. Barn og unge av foreldre med lav sosioøkonomisk status har også auka risiko for langvarige sjukdomar og plagar. Reduserte sosiale helseforskjellar er eit viktig mål i folkehelsearbeidet. Innsats for å gjere noko med levekår, som arbeid og utdanning, kan bidra til å fremje helse og jamne ut sosiale helseforskjellar. Ei utjamning av dei sosiale helseforskjellane gjev eit stort potensiale for forbetring av folkehelsa. Kjelde: Folkehelserapporten, 2014

Einslege forsørgjarar

Einslege forsørgjarar har vore stabilt i Noreg siste 5 åra. Vestland ligg igjen under landsgjennomsnittet. Tala for enkelt kommunar i Vestland varierar kommunane i mellom, men dei fleste har hatt flat utvikling over tid. Tala for einslege forsørgjarar speglar ikkje tala for låginntekt hushaldning.

Analyser viser at einslege forsørgjarar oftare har lav inntekt enn hushaldningar med fleire vaksne medlemmar. Tap av forsørgjar gjennom samlivsbrot eller død fører for mange til økonomiske problem. Kjelde: 'fhi.no.'

Arbeidsløyse

Utviklinga av arbeidsløyse i Noreg og Vestland har svinga mellom 1-3% siste 5 åra. Vestland ligg under landsgjennomsnittet for arbeidsløyse. Det er forskjellar mellom kommunar i Vestland, dette ofte grunna nedleggingar og permiteringar i enkelt bedrifter. For kommunar med lågt folketal påverkar permiteringar statistikken ekstra mykje.

Ein reknar arbeidsledige for å vere ei utsett gruppe, både økonomisk, helsemessig og sosialt. Kjelde: ''fhi.no Utfordringen framover vil være å holde sysselsettingen høy og bevare de likhetsbevarende trekkene i den nordiske modellen som blant annet bidrar til liten lønnsspredning. Det er en utfordring at noen grupper er betydelig mer utsatt for lavinntekt enn andre, og at noen blir værende i lavinntektsgruppen over lang tid. Særlig er det en utfordring at andelen barn som lever i lavinntektsfamilier har økt de siste årene. Det gjelder særlig barn av innvandrere og aleneforeldre. Det er betydelige forskjeller i lavinntekt. Det er derfor en utfordring å holde en høy sysselsetting i alle deler av landet og sørge for at alle kommuner er rustet til å ivareta de oppgavene de har overfor sårbare grupper. De fleste med lavinntekt har svak tilknytning til arbeidslivet og får en vesentlig del av inntekten gjennom offentlige overføringer. Det gjelder blant annet nyankomne flyktninger, personer med nedsatt funksjonsevne og grupper med kort utdanning. De som faller utenfor arbeidsmarkedet faller også lett utenfor andre deler av velferdssamfunnet og de har dårligere helse enn andre grupper i befolkningen. Mange med lavinntekt har psykiske problemer og/eller rusproblemer. Kjelde: Folkehelsemeldingen (s 40)

Sjukefråvær

Sjukefråværet i Vestland har vore stabilt rundt 4%. Kommunane viser variasjon rundt fylkesgjennomsnitt. Folketalet i kommunane gjer at ein får kraftige utslag i prosentvis endring frå år til år, dette gjerne utan at sjukefråværet totalt har endra seg mykje.

Sjukefråværet vil bli påverka av fleire faktorar. Muskel- og skjellettlidingar og psykiske lidingar dominerer statistikken sjukefråværsstatistikken. Kjelde: ''nav.no. Universell innsats mot muskel- og skjellettlidingar og psykiske lidingar vil truleg gje størst helsegevinst.

Uføretrygd

Vestland ligg nært landsgjennomsnittet for prosent av befolkninga som tar i mot uføretrygd. Utviklinga er stabil med noko variasjon frå år til år. Det er noko statistisk variasjon blant kommunane i Vestland. Noko kan skuldast lokale forhold med jobbtilbod og utdanningsnivå, noko kan skuldast lavt talmateriale. Nokre av kommunane har til dømes ikkje offentlege tal grunna lavt folketal. Ein kan ikkje trekke sikre konklusjonar om trendar på kommunenivå grunna lavt talmateriale.

Gruppa som tar i mot uføretrygd er ei utsett gruppe for negativ helsepåverknad. Kor mange som tar i mot uføretrygd er ein indikator på helsetilstand, men må sjåast i samanheng med næringsliv, utdanningsnivå og jobbtilbod i kommunen. De siste ti år har andelen som får sjukmelding og uføretrygd vore høgare i Noreg enn i andre OECD-land. Auka helseproblem i befolkninga kan ikkje forklare dette. Årsakene til sjukefråvær og uførepensjon er vanskelige å fastslå. Ofte er dei samansette, og forhold som usikker arbeidssituasjon, nedbemanningar og livsstilsfaktorar kan påverke sjukefråværet og andelen som søkjer om uføretrygd. Kjelde: ''fhi.no

Mottakarar av stønad til livsopphold

Mottakarar av stønad til livsopphold varerier mykje mellom kommunane i Vestland. Dette er truleg grunna individuelle lokale forhold.

Grupper som står utenfor arbeidsliv og skole har oftere dårligere psykisk helse og mer usunne levevaner enn de som er i arbeid. De siste ti årene har andelen som får sykemelding og uføretrygd vært høyere i Norge enn i andre OECD-land. Økte helseproblemer i befolkningen kan ikke forklare dette. Årsakene til sykefravær og uførepensjon er vanskelige å fastslå. Ofte er de sammensatte, og forhold som usikker arbeidssituasjon, nedbemanninger og livsstilsfaktorer kan påvirke sykefraværet og andelen som søker om uføreytelser. Flertallet av sykemeldinger og langvarige trygdestønader gis for muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser som angst og depresjon. Kjelde: fhi.no

Utdanningsnivå

Vestland har opplevd ein jamn nedgang i antall personar i alderen 30-39 år som har fullført høgare utdanning siste 5 år. Ein ser i varierande grad den same trenden i kommunane som i fylket, med auke i antal med fullført høgskule, og jamn nedgang totalt med størst nedgang i antal med fullført vidaregåande. Dette kan truleg knyttast til jobbtilbod og demografiske endringar.

Kvinner og menn med lengst utdanning lev 5-6 år lengre og har betre helse enn dei som har kortast utdanning. Det er færre som røyker og er overvektige i grupper med lang utdanning. Dei sosiale forskjellane i levealder aukar, særleg hos kvinner. Forskjellane er større i Norge enn i mange andre europeiske land. Kjelde;fhi.no

Gjennomføringsgrad i vidaregåande skule

Nasjonale tal viser at 3 av 4 elevar fullfører og består vidaregåande opplæring i løpet av fem år. Dette er det høgste gjennomføringstalet sidan målingane starta. Saman med Akershus lå Sogn og Fjordane på toppen av gjennomføringsstatistikken for 2019. (Utdanningsspeilet 2019)

· Gjennomføringa er høgre på studieførebuande enn på yrkesfag

· Fleire jenter enn gutar gjennomfører

· Det er store skildnader på gjennomføring mellom yrkesfaga

Statistikk frå Folkehelseinstituttet viser fråfall i vidaregåande opplæring. Statistikken viser ei positiv utvikling for elevar som har foreldre med låg utdanning. Tala for landet viser at det er langt færre som fell ut av opplæringa. For Kinn kommune er fråfallet for desse elevgruppene redusert

· Frå 43 prosent i 2010-2012 til 32 prosent i 2016-2018 ( Foreldre med grunnskule som høgste utdanning )

· Frå 21 prosent i 2010-2012 til 16 prosent i 2016-2018 ( Foreldre med vidaregåande opplæring som høgste utdanning )

Elevar som tar yrkesfag har større "fråfallsfare" enn dei som vel studieførebuande. Dette kan forklarast med at mange elevar som vel yrkesfag har lågare inntakspoeng. Det er viktig for desse elevane å få plass på den lokale skulen. Elevane får då høve til å bu heime og behalde det sosiale nettverket rundt seg. Kapasiteten ved Flora vidaregåande skule og Måløy vidaregåande skule har difor stor betydning for kor mange elevar som fullfører. Gjennomføringsgrad handlar òg om tilgang på og kvaliteten på læreplassar.

Sogn og Fjordane fylkeskommune har samla data som viser gjennomføring i vidaregåande opplæring, kull 2013-ferdig 2018.

Det er godt dokumenterte samanhengar mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse. Ein antar at personar som ikkje har fullført vidaregåande utdanning er like utsett for levekårs- og helseproblem som dei som har valt å ikkje ta meir utdanning etter fullført ungdomsskule. Kjelde: ''fhi.no. Grupper som generelt sett har høyere risiko for å ikke gjennomføre videregående skole er elever med svake grunnskolekarakterer, elever med lavt utdannede foreldre, gutter, minoritetsspråklige elever med manglende norskkunnskap og yrkesfagelever med dårlige grunnferdigheter. Frafall er sluttpunkt av en lengre prosess. Årsakene er ofte sammensatte og kan ligge i ulike faser, gjerne tidligere i opplæringen og i overganger mellom ulike skoletrinn. Den viktigste direkte årsaken til frafall er svake skoleprestasjoner i ungdomsskolen som ofte faller sammen med lav motivasjon og manglende engasjement for læring. Dette kan igjen ha bakgrunn i tidlig sosialisering. Rapporten har vist at familiebakgrunn, særlig foreldres utdanning, har stor betydning for hvordan barn lykkes i utdanningssystemet. Kjelde: ''NOVA Rapport nr 12/10. Språk, stimulans og læringslyst – Tidlig innsats og tiltak mot frafall i videregåande opplæring gjennom hele oppveksten (s68)

Barnevern

Barn under tiltak frå barnevernet varierer i følgje tal frå SSB mellom utvalde kommunar i Vestland. Utviklinga siste 5 åra har vore stabil utan at ein kan identifisere større trendar. Ei auke kan skuldast at barnehagen har blitt meir oppmerksam på risikofaktorar og sender fleire meldingar til barnevernet.Ein må vere merksam på at ei auke i barn under tiltak frå barnevernet ikkje nødvendigvis er ein negativ folkehelsetrend.

Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg. Barnevernet bistår foreldre i tilfeller hvor de har behov for hjelp i kortere eller lengre perioder. Tjenesten tilbyr foreldretrening og andre familie- og nærmiljøbaserte tiltak og metoder for å hjelpe barn og ungdom. Barn som lever med vold og overgrep, kan få alvorlige og varige psykiske og fysiske skader. For å avdekke barn og unge som har utfordringer, eller er utsatt for omsorgssvikt og vold og gi dem rett oppfølging så er det viktig at kommunene har formalisert samarbeid som er forankret i ledelsen med rutiner som kan følges opp over tid. Kjelde: Folkehelsepolitisk rapport 2017 (s.109), Helsedirektoretet.

Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø

Radon

Førekomsten av radon er generelt låg i tidlegare Sogn og Fjordane, men det førekjem enkelte lommer med høg konsentrasjon av radon (Norges Geologiske Undersøkelse). Kommunane har kartlagt radonførekomst ved at alle skular og barnehagar skal ha gjennomført radonmålingar.

Kvalitet på drikkevatn

Kvaliteten på drikkevatnet blant kommunane i Sogn og Fjordane er generelt bra. Men det er nokre variasjonar mellom kommunane. Det er uklart kva som er årsaka, men det kan skuldast usikre eller manglande data. Dette vil gjelde vassverk der det er analysert for få prøver m.o.t E. coli til å kunne vurdere drikkevannskvaliteten (færre enn 95 % av krav til antal prøver) og vassverk som ellers mangler data eller har registrert resultat for seint. Kjelde: ''khs.fhi.no

Drikkevatn fritt for smittestoff er ein vesentleg faktor for folkehelsa, og E.coli er ein av dei mest sentrale parameter for kontroll. E.coli er en tarmbakterie som indikerer fersk fekal forureining. Kjelde: ''fhi.no.

Lovbrot

Kommunane i gamle Sogn og Fjordane ligg under landsgjennomsnittet for sikta personar per 1000 innbyggjarar samanlikna med resten av landet. I løpet av tidsrommet 2013 - 2018 har talet på sikta sunke jamt. Kjelde: ''SSB

Frivillige lag og organisasjonar

Frivillige organisasjonar på ei rad område – friluftsliv, idrett, sosialt arbeid, kultur og nærmiljø – speler ei viktig rolle i folkehelsearbeidet, både i kraft av dei aktivitetane organisasjonane står for, og ved at det gir eigenverdi for enkeltmenneske å engasjere seg i frivillig arbeid. Noreg ligg på topp internasjonalt i frivillig aktivitet. Den frivillige arbeidsinnsatsen i Noreg svarer til nærare 148 000 årsverk. Frivilleg arbeid kan motverke einsemd og skape arena for deltaking, aktivitet, meistring og trivsel i alle livsfasar. Meld.St.19 Folkehelsemeldinga 2018-2019

Frivilligerklæringa er regjeringa si erklæring for samspel med frivillig sektor, og trekke opp grunnleggande prinsipp og overordna mål for samspelet mellom regjering, statlege styresmakter og frivillig sektor. Føremålet med erklæringa er å bidra til at staten fører ein heilskapleg frivilligpolitikk som skaper føreseielelge vilkår for frivillig sektor.

Frivillige organisasjoner representerer en betydelig ressurs i norsk samfunnsliv, også i forhold til samfunnsområder der det offentlige har påtatt seg ansvar og der ansvaret er reflektert gjennom tjenester som ytes til befolkningen. Kjelde: ''Stortingsmelding 47, kapittel 16

Mobbing og trivsel i skulen

Den nasjonale elevundersøkinga frå 2019 syner at 6% av elevane vert mobba, enten av medelever, digitalt eller av vaksne på skulen. Tala for mobbing i gamle Sogn og Fjordane ligg under gjennomsnittet for resten av landet. Utvalde kommunar i fylket har trend i positiv utvikling, med mindre mobbing generelt i skulen. Den same positive utviklinga ser ein i trivsel på skulane.

Det er viktig med fokus på vidare systematisk arbeid for å førebyggje mobbing i skule og barnehagar.

Barn og unge som opplever mobbing har betydelig økt risiko for å få psykiske problemer, søvnvansker og kroppslige plager som hodepine og magesmerter (Singham, 2017; Klomek, 2015). Det finnes en rekke verktøy og programmer som kan forebygge mobbing og fremme god samhandling mellom barn og unge. Når det gjelder digital mobbing, er det flere grunner til å være bekymret for konsekvensene: Det er vanskeligere å skjerme seg fra digital mobbing enn fra annen mobbing. Anonymiteten gjør at naturlige grenser for hvordan man oppfører seg mot andre, opphører. For den som blir mobbet er det vanskelig å stoppe eller begrense spredningen av digitalt innhold, og dette gjør situasjonen mer uforutsigbar og skremmende. Mobbingen kan nå ut til et stort publikum, noe som gjør at den som blir mobbet kan kjenne seg utrygg i alle sosiale situasjoner. (Kowalski, 2014; Slonje, 2008; Spears, 2015; Roland, 2014).Kjelde:www.fhi.no

Skader og ulykker

Personskader behandla i sjukehus

Utviklinga av personskader har gått jamt ned på lands-og fylkesbasis sidan 1950-talet. Kommunane har variasjon seg i mellom og noko variasjon frå år til år.

Blant eldre er hoftebrot spesielt alvorleg då det kan føre til redusert funksjonsevne og behov for hjelp, og dermed redusert livskvalitet. Blant ungdom og unge menn gjev trafikkulykker både redusert helse og tapte liv. Det er eit betydelie potensial for førebygging av skader og ulukker. Sjukehusbehandla personskader synar berre omfanget av dei alvorlegaste skadane. Kjelde: ''fhi.no

Andre ulykker

Trafikkulykker: Drepne i trafikken varierer frå kommune til kommune. I følgje data frå kommuneprofilen.no (velg Sogn og Fjordane) har det vore meir enn ei halvering av drepne og skadde i trafikken i åra 2000-2018 i Sogn og Fjordane med nokre variasjonar frå år til år.

Drukningsulykker: Det druknar ca 100 personar årleg i Norge. Vaksne menn er overrepresentert på denne statistikken Tal frå Redningsselskapet viser at Sogn og Fjordane har lege på 3-10 drukningsulkker årleg i tidsrommet 2010-2019.

Brann: Sidan DSB starta registreringene av omkomne i brann i 1979 har det i snitt omkomme 61 personer kvart år i Norge. Over 80 prosent har omkomme i bustadbrann. Eldre og pleietrengande, personar med nedsatt funksjonsevne og rusavhengige er spesielt utsett. Tal fra DSB syner at cirka 75 prosent av dei som døyr i brann er i desse gruppene.Tal frå DSB viser at omkomne i brann i Sogn og Fjordane årleg er låge.

Helserelatert atferd

Fysisk aktivitet

Statistikkgrunnlaget for fysisk aktivitet blant barn og unge i Sogn og Fjordane er lite, resultata varierer frå år til år og mellom kommunane. På landsbasis oppfyller omlag 80-90 % av barn i barneskulealder tilrådingane om å vere fysisk aktive dagleg i over 60 minutt. Halvparten av 15- åringane oppfyller tilrådingane. Barn og unge sit stille store delar av dagen, omtrent halvparten av dagen sit 6-åringane stille. 15-åringane sit stille heile ni timar kvar dag heile veka gjennom.

Tal frå Ungdata 2017 og 2018 viser at 80-95% av ungdom i Vestland er fysisk aktive på fritida.

Blant vaksne er det om lag 30 prosent som oppfyller tilrådingane. (kjelde; Folkehelserapporten 2014, fhi.no).

Regelmessig fysisk aktivitet er viktig for barn si vekst og utvikling. Helsedirektoratet anbefaler at barn og unge deltar i fysisk aktivitet med moderat eller høg intensitet i minimum 60 minutt dagleg. I tillegg bør barn og unge utføre aktivitet med høg intensitet minst tre gonger i veka. Vaksne bør ha moderat fysisk aktivitet 150 minutt kvar veke, eller 75 minutt med aktivitet med høg intensitet i veka. Kjelde: Folkehelserapporten 2014, Fysisk aktivitet i Norge og Anbefalinger om kosthold,ernæring og fysisk aktivitet ( s.12) - Helsedirektoretet Fysisk aktivitet kan gje eit betre sjølvbilde, betre sosial tilpassing, auka tru på eigen mestring og trivsel. I tillegg er fysisk aktivitet viktig for læring (FHI 2016; Barn, miljø og helse, risiko og helsefremmende faktorer). Det er eit stort potensiale for auka fysisk aktivitet i det å gå- på fritida, gjennom daglege gjeremål og transport til og frå arbeid, skule og fritidsaktivitetar (Folkehelsemeldingen, Meld. St (2018-2019). Nyare forsking på fysisk aktivitet og helse gjennom livet syner at fysisk aktive vil ha langt betre fysisk og psykisk helse enn fysisk inaktive. Berre nokre få minuttar dagleg fysisk aktivitet tilsvarande rask gange, har stor helsegevinst. For lite fysisk aktivitet kan auke risikoen for sjukdommar som hjerteinfarkt, kreft og type 2 diabetes. Inaktivitet og mykje stillesitting er knytt til auka risiko for fleire folkesjukdommar og død før 70 års alder. Kjelde: https://www.fhi.no/nettpub/hin/levevaner/fysisk-aktivitet/

Kosthald

Tal frå Samhandlingsbarometeret og Ungdata 2017 viser at berre 20-40% av barn og unge mellom 11 og 15 år et frukt og bær dagleg. Det er liknande resultat i den vidaregåande skulen, men det er lite data tilgjengeleg når det gjeld dette. Det er interessant å observere at jenter generelt et meir frukt og grønsaker i alle aldersgrupper. Tala seier ikkje noko om variasjon i kosthald eller i kva form frukt og grønsaker vert konsumert.Omlag halvparten av ungdomsskule- og vidaregåandeelevar et fisk to eller fleire gongar i veka.

Sunt og variert kosthald, kombinert med fysisk aktivitet er bra for både kropp og velvære. Med riktig kosthald kan ein førebygge sjukdom. Ofte kan små grep i kvardagen ha stor betyding for helsa. Matvarer merka med Nøkkelhol er eit hjelpemiddel for å ta dei små, sunne grepa i kvardagen. Det er anbefalt å ete minst fem porsjoner grønsaker, frukt og bær dagleg. Kjelde: ''Helsedirektoratet. Kostholdsråd. Mange barn får i seg for mykje sukker gjennom brus eller saft. Ein halv liter brus eller saft inneheld om lag 50 gram sukker som svarar til 25 sukkerbitar. Kjelde: 'Matportalen.no, Helsedirektoratet Måla for Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen (2017 – 2021) fram mot 2021 er: – å auke forbruket av grønsaker, frukt og bær, grove kornvarer og fisk med 20 prosent – å redusere innhaldet av tilsett sukker i kosten til 11 energiprosent – å redusere innhaldet av metta feitt i kosten til 12 energiprosent – å redusere innhaldet av salt i kosten frå 10 gram til 8 gram per dag. Kjelde: 'Meld.St.19 Folkehelsemeldingen 2018-2019. Gode liv i eit trygt samfunn (s.120).

Overvekt

Andel gravide med KMI over 25 har vore stabilt høg siste 5 år. Sesjonstal frå 2011 til 2018 viser at andel med KMI over 25 frå Sogn og Fjordane har lege stabilt på kring 26%, som er relativt høgt.

Nasjonale tal syner at i perioden 2005-2018 har andel 8 og 9 åringar med overvekt og fedme vore stabil, på ca 20 %.

Frå 2005-2011 auka andel 15 åringar med overvekt eller fedme. Blant 15 årige gutar har andel med overvekt eller fedme halde seg relativt stabil. Ein ser ein liten auke i overvekt eller fedme blant 15 årige jenter. I 2005 var andelen 15 år gamle jenter med overvekt eller fedme omlag 16 %, mens den i 2018 var omlag 21%.

Tromsøundersøkinga og Helseundersøkinga i Nord-Trøndelag tyder på at dei fleste vaksne har enten overvekt eller fedme, og at mindretalet har normal vekt.

Cirka 1 av 4 middelaldrande menn og 1 av 5 kvinner har no fedme med kroppsmasseindeks på 30 kg/m2 eller over. Andelen har auka dei siste 40-50 åra.

Kroppsmasseindeks (KMI) gjev uttrykk for vekt i forhold til høgde og vert nytta til å kunne måle og samanlikne helserisikoen ved blant anna overvekt i ei befolkning. WHO har satt følgjande grenseverdi for å klassifisere overvekt og fedme blant vaksne over 18 år ved hjelp av KMI (kg/m²): KMI på mellom 25 og 29,9 = overvektig KMI på 30 og over = fedme Overvekt og fedme gjev auka risiko for type 2-diabetes, hjerte- og karsjukdom, høgt blodtrykk, slitasjegikt i kne og hofter og enkelte kreftsjukdomar som tjukktarmskreft. Overvekt og fedme kan også ha alvorlige psykiske helsekonsekvensar. Det er ingen klar KMI-grense for når sjukdomsrisiko aukar eller fell, overgangane er glidande. Erfaring viser at det for dei fleste er vanskelig å oppnå varig vektreduksjon når ein først har blitt overvektig. Førebygging av overvekt med tiltak som kan påverke mat- og aktivitetsvanar er derfor viktig. Kjelde: ''fhi.no

Søvn

Insomni (søvnvansker) er den vanligste søvnforstyrrelsen og blant de vanligste helseplagene i alle aldersgrupper. Søvn er viktig for god helse. I de siste årene har vi fått mer kunnskap om søvnens betydning for helse og folkehelse. Dårlig eller for lite søvn kan påvirke humør, konsentrasjonsevne og yteevne (Folkehelserapporten, 2018).

Fullversjon av folkehelserapporten finn du her

Ungdom mellom 14 og 18 år har større søvnbehov en yngre barn og voksne. Dei treng litt over 9 timar søvn per natt. Ellers er hovudregelen at voksne treng 7 ½ til 8 timer søvn. 8-åringar skal legge seg ca kl. 20.00 og så legge seg eit kvarter seinare for kvart år. Ingen skulebarn/ungdom bør legge seg seinere enn kl. 21.30. (kjelde: ung.no). Nasjonale undersøkingar syner at ungdom i snitt berre søv 6,5 timar per natt på vekedagane (Folkehelserapporten 2018).Ein stor norsk studie syner at ungdom søv to timar mindre enn anbefalt på vekedagane).

Røyking og rusmidlar

Utvalde kommunar i Sogn og Fjordane har sett ein fallande trend for kvinner som røyker under svangerskapet. Tala for røykevanar frå vidaregåande skule er låge, men ein manglar samanlikningsgrunnlag frå fleire år. Tal frå Ungdata 2017 viser at 85-95% av ungdomsskule elevane oppgir at dei aldri har røykt, medan 60-75% av elevane på vidaregåande seier det same. Tala frå Sogn og Fjordane føl trenden for den norske befolkninga som viser ein kraftig nedgang i røykarar i Noreg siste åra, spesielt blant ungdom.

Ein høg del av elevar i 10. klasse har prøvd snus. Tala beskriv ikkje den daglege bruken av snus.

Tal frå vidaregåande om ungdom som har prøvd narkotiske stoff ligg lågt i gamle Sogn og Fjordane.

Røyking er ein av dei viktigaste årsakene til redusert helse og levealder. Omtrent halvparten av dei som røyker daglig i mange år, dør av sjukdomar som skuldast tobakk. I tillegg råkast mange av sjukdommar som fører til helseplager og redusert livskvalitet. Studiar viser at dei som røyker dagleg, i snitt dør 10 år tidligare enn ikkje-røykarar, og 25 prosent av dei som røyker dagleg dør 20-25 år tidligare enn gjennomsnittleg levealder for ikkje-røykarar. Kjelde: fhi.no Røykevanar er knytt opp mot sosial ulikskap i helse. Kjelde: ''SIRUS.no (kapittel 3.3.4) Bruk av snus aukar risiko for kreft i bukspyttkjertel, spiserøyr og munnhole og har fleire andre negative effektar. Snus aukar risiko for dødfødde og for tidleg fødsel. Kjelde: Helsedirektoratet. Helseskader av snus.

Helsetilstand

Tannhelse

Tannhelsa til barn og unge i Sogn og Fjordane er rekna for å vere stabilt god og ligg over landsgjennomsnittet.

Dei siste 30 åra har tannhelsa betra seg mykje. Fleire barn og unge har ingen eller få hol i tenna. Endå varierer tannhelse med alder, økonomi, og kvar i landet ein bur. Kjelde: fhi.no

Sjukehusinnleggingar generelt

Tal på innleggingar på sjukehus for pasientar i Sogn og Fjordane har vore relativt stabil frå 2015-2019. Det er usikkert kva som er årsak til auka frå åra før.

Diabetes

Bruk av legemiddel til behandling av type 2-diabetes har auka gradvis frå 2008 til 2018, både nasjonalt og i kommunane. Tala for dei utvalde kommunane varierer.

Ein reknar at ca 350.000 personer i Noreg har diabetes type 2, og at halvparten av desse ikkje veit dei har sjukdommen. Ca 28.000 personar har diabetes type 1. Kjelde:Diabetes.no. Kosthald, mosjon og vektreduksjon kan for nokre normalisere blodsukkeret og halde sjukdomen under kontroll, og er ein sentral del av behandlinga for alle med sjukdommen. Moderne retningslinjer for behandling av diabetes legg likevel i aukande grad vekt på nytta av medikamentell behandling for å redusere førekomsten av seinkomplikasjonar av sjukdommen (tap av syn, amputasjon, hjarte/kar-sjukdommar, sår, nyresjukdom), som er den viktigaste årsaken til redusert helse og økte helsekostnader for denne sjukdommen. Overvekt er ein viktig risikofaktor for utvikling av type 2-diabetes og førekomst av type-2 diabetes kan derfor spegle befolkninga sine levevaner. Kjelde:Helsebilioteket

Hjerte- og karsjukdomar

Det har sidan 2002 vore ein jamn reduksjon i dødelegheit (0-74 år) av hjerte- og karsjukdom. Dette kan skuldast både meir effektiv behandling og førebygging, men også auka levealder i befolkninga generelt.

Muskel- og skjelettlidingar

Sogn og Fjordane ligg rett over landsgjennomsnittet i registrering av muskel og skjelettlidingar i primærhelsetenesta. Liknande trend finn ein og i spesialisthelsetenesta, medan lårbeinsbrot ligg på landsgjennomsnittet.

Muskel- og skjelettsykdommer omfatter blant annet smertetilstander i rygg og nakke, revmatiske sykdommer (som leddgikt og artrose) samt osteoporose (benskjørhet) som forårsaker mange hoftebrudd blant eldre.

Kreft

I Vestland har dødelegheit av kreft vore stabil siste 5 åra . Nye krefttilfelle har auka jamt i same periode. Tala frå Vestland føl nasjonal utvikling.

Årsak til kreftsjukdom er knytt til miljøpåverknader og arvemateriale. Ein reknar at det er få tilfelle av kreft der arv er einaste årsak. Førebygging av kreftsjukdom er knytt til reduksjon i eksponering av miljøgifter, å redusere tobakksrøyking, redusere alkoholkonsum, auke inntak av frukt og grønsaker, auke fysisk aktivitet, førebygge overvekt og unngå å bli solbrend. Kjelde: ''fhi.no Årsak til auke i krefttilfelle kan vere aukande alder i befolkninga og betring i diagnostiske verktøy. Kjelde: ''fhi.no

Psykiske lidingar og plager

På oversikt over registrerte psykiske lidingar i primærhelsetenesta ligg Vestland under landsgjennomsnittet. Det er stor variasjon i data mellom dei utvalde kommunane, noko som kan forklarast med lavt talmateriale i enkelte kommunar. Ein har for lite data til å kunne vurdere utviklinga.

Ei rekke undersøkingar syner at låg sosioøkonomisk status, målt som kort utdanning eller lav inntekt, har samanheng med risiko for psykiske plager. Psykiske lidingar i barne- og ungdomsår ser ut til å ha meir vidtrekkande negative konsekvensar enn somatisk sjukdom. Døme er fråfall i skule, lausare tilknyting til arbeidsmarkedet, økonomiske vanskar og vanskar i nære relasjonar. Barn som syner tegn på psykiske plager eller som er eksponert for alvorlege risikoforhold bør fangast opp på eit tidleg tidspunkt i helsestasjon, barnehage og skule.

I arbeidet med psykisk helse må det leggast vekt på miljøfaktorar og dei forhold som påverkar psykisk helse og trivsel i populasjonen. Det måt fokuserast på folk sine betingelsar for meistring; forhold i menneska sitt miljø og på dei arena som fremmar meistring, tilfredsheit, tilhørigheit, utvikling og vekst, oppleving av meining, autonomi og positive relasjonar ( Folkehelserapporten 2018). Høg livskvalitet har samanheng både med betre fysisk helse og færre psykiske plager og lidingar. Livskvalitet og trivsel synast òg å ha positive konsekvensar for den fysiske helsetilstanden, muligens på grunn av positive effektar på sosiale relasjoner, livsstil og helseatferd, stress, ulykkesforekomst og generell meistring, men også direkte på immunforsvaret og hjerte- og karsystemet (fhi.no).

Psykiske lidingar er i dag ein av dei store helse- og samfunnsutfordringane i Norge og er eit satsingsområde nasjonalt. Ulike studiar syner at mellom 16 og 22% av den vaksne befolinga har ei psykisk liding i ein periode på 12 månader. Dei vanlegaste er angstlidingar, depresjon og rusbrukslidingar. For barn og unge viser befolkingsstudier i Norge at om lag 7 % av alle barn og førskulealder og skulealder har symptom som kan tyde på ei psykisk liding (Folkehelsemeldingen, Meld. St.19 (2018-2019)). Dei tre vanligaste gruppene psykiske lidingar er angstlidingar, depressive lidingar og alkoholmisbruk. Førekomsten har vore stabil i den norske befolkninga siste 10 år. Kjelde: ''Folkehelseinstituttet: Psykiske lidelser i Norge: Et folkehelseperspektiv (s 22) Psykiske lidingar i barne- og ungdomsåra aukar risikoen for fysisk sjukdom, fråfall frå skulen, lausare tilknyting til arbeidsmarknaden og rusmisbruk. Barn som viser teikn til psykiske plager, eller som er eksponert for alvorlege risikoforhold bør fangast opp på eit tidleg tidspunkt. Helsestasjon, barnehage og skule er sentrale arenaer. Kjelde: ''Folkehelserapporten 2014

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 = Befolkningssamansetnad =
 === Folketalsutvikling ===
+Veksten i folketalet i Norge kjem først og fremst i sentrale strøk, medan mange distrikskommunar får nedgang i folketalet. Dei store byane veks mest.Vi får ei tydeleg aldring i landet og denne er klart sterkast i distrika. Dei unge flyttar mot byane og barna blir i større grad fødde sentralt. Dei eldre blir igjen på bygda, og i 2040 vil meir enn kvar tredje innbyggar i nokre distriktskommunar ha passert 70 år.
 <section begin="folketalsutvikling_1"></section>
-Befolkninga i Sogn og Fjorande har på fylkesbasis hatt jamn vekst siste 5 åra. Ein ser størst vekst i dei [https://statistikk.samhandlingsbarometeret.no/webview/index.jsp?headers=Alder&headers=rstal&stubs=Kommune&virtualslice=Samlainnbyggartal_value&layers=virtual&charttype=null&study=https%3A%2F%2F161.4.9.106%3A443%2Fobj%2FfStudy%2FD005&Alderslice=Samla&mode=cube&v=2&rstalslice=2015&measuretype=4&cube=https%3A%2F%2Fstatistikk.samhandlingsbarometeret.no%3A443%2Fobj%2FfCube%2FD005_C1&Kommunesubset=14+-+1401%2C1416%2C1428+-+1432%2C1438+-+1441%2C1449&Kommuneslice=14&top=yes største kommunane, medan mindre kommunar] har hatt negativ eller svingande befolkningsutvikling. Noko av variasjonen kan ein forklare med lavt talmateriale og tilfeldige variasjonar.
+Befolkninga i Vestland har på fylkesbasis hatt vekst siste fem åra. Ein ser vekst i dei [http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?headers=aar&stubs=GEO&stubs=alder&measure=common&virtualslice=TELLER_value&GEOslice=46&GEOsubset=46%2C4602%2C4636%2C4638%2C4645+-+4648%2C4651&layers=kjonn&layers=virtual&aarslice=2019_2019&study=http%3A%2F%2F10.1.5.16%3A80%2Fobj%2FfStudy%2FBefolkningssammensetning-antall2020&kjonnsubset=0&mode=cube&alderslice=0_120&virtualsubset=TELLER_value&v=2&aarsubset=2014_2014+-+2019_2019&aldersubset=0_120%2C0_17%2C80_120&measuretype=4&kjonnslice=0&cube=http%3A%2F%2F10.1.5.16%3A80%2Fobj%2FfCube%2FBefolkningssammensetning-antall2020_C1&top=yes største kommunane, medan mindre kommunar] har hatt negativ eller svingande befolkningsutvikling. Det er ein generell trend at folketalet aukar i alder over 80 og at det er ein reduksjon i gruppa 0-17 år.
-<section end="folketalsutvikling_1"></section>
-<section begin="folketalsutvikling_2"></section>
+<section end="folketalsutvikling_1"></section><section begin="folketalsutvikling_2"></section>
 {| class="wikitable"
 |-
@@ Linje 14: / Linje 16: @@
 === Folketalsframskrivingar ===
-<section begin="folketalsframskrivingar_1"></section>
-[[Fil:Framskriving.JPG|600px]]
-Kommunane i Sogn og Fjordane kan forvente at andelen eldre over 80 år aukar kraftig. I andre aldersgrupper er endringane mindre tydelege. ''Kjelde:''  [https://www.samhandlingsbarometeret.no/webview/index.jsp?headers=komnr&headers=virtual&komnrslice=14&kildesubset=Prognose&stubs=aar&stubs=kilde&measure=common&aldersgruppeslice=80%2B&virtualslice=tal_value&kildeslice=Prognose&layers=aldersgruppe&aarslice=2040&charttype=null&study=https%3A%2F%2F161.4.9.106%3A443%2Fobj%2FfStudy%2FD009c&aldersgruppesubset=80%2B&mode=cube&komnrsubset=14+-+1401%2C1416%2C1428+-+1432%2C1438+-+1441%2C1449&virtualsubset=tal_value&v=2&aarsubset=2017+-+2040&measuretype=4&cube=https%3A%2F%2F161.4.9.106%3A443%2Fobj%2FfCube%2FD009c_C1&top=yes Samhandlingsbarometeret (2017)]
+<section begin="folketalsframskrivingar_1"></section>Kommunane i Vestland kan forvente at [http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?headers=PROGNOSE_AAR&stubs=GEO&stubs=ALDER&measure=common&virtualslice=BEFOLKINING_value&GEOslice=0&ALDERslice=0_120&layers=KJONN&layers=virtual&GEOsubset=0%2C14%2C1401%2C1412%2C1416%2C1428+-+1439%2C1449&study=http%3A%2F%2F10.1.5.16%3A80%2Fobj%2FfStudy%2FBeffrem&ALDERsubset=0_120%2C0_14%2C80_120&PROGNOSE_AARsubset=2020+-+2040&mode=cube&KJONNsubset=0&virtualsubset=BEFOLKINING_value&v=2&KJONNslice=0&PROGNOSE_AARslice=2040&measuretype=4&cube=http%3A%2F%2F10.1.5.16%3A80%2Fobj%2FfCube%2FBeffrem_C1&top=yes andel eldre over 80 år aukar kraftig fram mot 2040]. Folketalsutviklinga i alderesgruppa 0-17 år er meir usikker. Ein vil truleg sjå ein [http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?headers=PROGNOSE_AAR&stubs=GEO&stubs=ALDER&measure=common&virtualslice=BEFOLKINING_value&GEOslice=0&ALDERslice=0_120&layers=KJONN&layers=virtual&GEOsubset=0%2C14%2C1401%2C1412%2C1416%2C1428+-+1439%2C1449&study=http%3A%2F%2F10.1.5.16%3A80%2Fobj%2FfStudy%2FBeffrem&ALDERsubset=0_120%2C0_14%2C80_120&PROGNOSE_AARsubset=2020+-+2040&mode=cube&KJONNsubset=0&virtualsubset=BEFOLKINING_value&v=2&KJONNslice=0&PROGNOSE_AARslice=2040&measuretype=4&cube=http%3A%2F%2F10.1.5.16%3A80%2Fobj%2FfCube%2FBeffrem_C1&top=yes nedgang i folketal i den yngste aldersgruppa] i åra som kjem. Det er verdt å merke at SSB vil oppdatere sine berekningar i juni 2020.
-<section end="folketalsframskrivingar_1"></section>
-<section begin="folketalsframskrivingar_2"></section>
+<section end="folketalsframskrivingar_1"></section><section begin="folketalsframskrivingar_2"></section>
 {| class="wikitable"
 |-
-| Høg levealder betyr at folk er ved god helse og at vi har gode velferdsordningar, fleire eldre betyr også at det blir fleire som er sjuke og som har behov for helse- og omsorgstenester. ''Kjelde: '<nowiki/>'''[https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-47-2008-2009-/id567201/ St.meld. nr. 47, 2008-2009, Samhandlingsreformen]'''''<nowiki/>'''.Berekningar har vist at forventa auke i levealder i Noreg vil føre til meir enn dobling i førekomst av demens frå 2006 til 2050, dersom aldersspesifikk utbreiing held seg på dagens nivå.''&nbsp;''Kjelde: '<nowiki/>'''[https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/hod/vedlegg/shdir_demensrapport_korr4.pdf Sosial- og helsedirektoratet, 2007 (s23).]
+| Høg levealder betyr at folk er ved god helse og at vi har gode velferdsordningar, fleire eldre betyr også at det blir fleire som er sjuke og som har behov for helse- og omsorgstenester. ''Kjelde: '<nowiki/>[https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-47-2008-2009-/id567201/ St.meld. nr. 47, 2008-2009, Samhandlingsreformen]''<nowiki/>.Berekningar har vist at forventa auke i levealder i Noreg vil føre til meir enn dobling i førekomst av demens frå 2015 til 2050, dersom aldersspesifikk utbreiing held seg på dagens nivå.''&nbsp;''Kjelde: ''''<nowiki/>'''[https://www.fhi.no/nettpub/hin/ikke-smittsomme/demens/ Folkehelserapporten 2014]. '''<nowiki/>'''Kommunen må ha ein langsiktig plan for å førebu det aukande tal eldre som vil gje auka belastning på kommunen sitt helse og velferdsapparat.
-Kommunen må ha ein langsiktig plan for å førebu det aukande tal eldre som vil gje auka belastning på kommunen sitt helse og velferdsapparat.
 |}
 <section end="folketalsframskrivingar_2"></section>
@@ Linje 31: / Linje 28: @@
 === Etnisk samansetting og utvikling ===
 <section begin="etnisk_1"></section>
-Innvandrere har kommet til Norge på grunn av arbeid, gjennom familie, som flyktninger eller for å ta utdanning. Mellom 2007 og 2015 var arbeid den viktigste [https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/innvgrunn/aar innvandringsgrunnen.] I 2016 kom det flest gjennom familieinnvandring til innvandrarar og til personar uten innvandrarbakgrunn. Det kom i 2016 og fleire grunna flukt enn arbeid.
+Innvandrarar har kome til Norge på grunn av arbeid, gjennom familie, som flyktningar eller for å ta utdanning. I 2018 var arbeid den viktigaste [https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/innvgrunn/aar innvandringsgrunnen.]
-I fylgje [https://www.ssb.no/innvandring-og-innvandrere/nokkeltall SSB] var det per 1. januar 2017 omlag 884 000 personar busett i Noreg som enten har innvandra sjølv (725 000) eller som er fødd i Noreg med to innvandrarforeldre (159 000). Til saman utgjer desse 17 % av Noregs befolkning. Ein stor del av innvandrarane er frå Polen, Litauen og Somalia. Kommunar med asylmottak har fleire innvandrarar frå Afrika og Asia enn andre kommunar. For historiske tal kan ein søke direkte på kommunenivå for detaljerte tal på [https://www.ssb.no/statistikkbanken/selectvarval/Define.asp?subjectcode=&ProductId=&MainTable=InnvUNoBakNy&nvl=&PLanguage=0&nyTmpVar=true&CMSSubjectArea=befolkning&KortNavnWeb=innvbef&StatVariant=&checked=true SSB].
+I fylgje [https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/innvbef SSB] var det per 5. mars 2019 omlag 944 402 med innvandrarbakgrunn busett i Noreg. Dette utgjer 17.7 % av  befolkinga. Det har vore ein mindre tilvekst av innvandrarar dei siste åra. Dei fleste av [https://www.ssb.no/statbank/sq/10032232 innvandrarane kjem frå Europa.]<section end="etnisk_1"></section><section begin="etnisk_2"></section>
-[http://www.udi.no/statistikk-og-analyse/statistikk/mottaksbefolkning-antall-beboere-i-mottak-etter-fylke-og-maned-2015/ Noreg og Sogn og Fjordane] hadde ei kraftig auke i antal asylsøkjarar i 2015. Dette heng saman med flyktningestraumen frå Syria, Afghanistan, Eritrea og Irak som pregar [http://ec.europa.eu/eurostat/statistics-explained/index.php/File:Asylum_applications_(non-EU)_in_the_EU-28_Member_States,_2006%E2%80%932016_(thousands)_YB17.png Europa generelt].
-[https://www.imdi.no/contentassets/5813ea039601462894b642a03a13ac67/informasjon-om-reduksjon-i-busettingsbehovet-juni-2017.pdf I fylgje IMDi] vart 2016 eit rekordår med over 15 000 busette flyktningar, 1 600 av desse var einslege mindreårige. Busettinga vil halde seg på eit høgt nivå også i 2017 og oppdaterte prognosar for busettingsbehov frå UDI tilseier at behovet vil vere om lag 11 080 personar inkludert 820 einslege mindreårige. Samstundes vil lågare innkomst av asylsøkjarar føre til eit lågare busettingsbehov i 2018.
-Basert på [https://www.imdi.no/planlegging-og-bosetting/anmodning-og-vedtak/ anmodnings- og vedtakstal frå IMDI] så ser det foreløpig ut som at behovet for busetting av flyktningar i 2018 vil vere om lag 4 440 personar. Dette er om lag ein tredel av busettingsbehovet for inneverande år. Det er vanskeleg å seie om desse tala vil endre seg.
-<section begin="etnisk_2"></section>
 {| class="wikitable"
 |-
@@ Linje 48: / Linje 37: @@
 Kommunen skal mellom anna yte tilfredsstillande helsehjelp, førebyggjande smitteverntiltak, psykososial oppfølging og tannhelsehjelp''. Kjelde: <nowiki>''</nowiki>''[https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/asylsokere-flyktninger-og-familiegjenforente Helsedirektoratet: Veileder for helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente]
-Det er naturleg å tenke at den kraftige auka i flyktningar og asylsøkjarar vil gje ei auka belastning på heile velferdsapparatet til kommunen, der barnehage, skule og helse er spesielt utsett. Kommunal kompetanse om helse blant flyktningar og innvandrarar er viktig for å lukkast med helsefremjande og førebyggjande arbeid. Tiltak som reduserer språkvanskar og lettar integreringa er viktig folkehelsearbeid.
+Kommunal kompetanse om helse blant flyktningar og innvandrarar er viktig for å lukkast med helsefremjande og førebyggjande arbeid. Tiltak som reduserer språkvanskar og lettar integreringa er viktig folkehelsearbeid.
 |}
 <section end="etnisk_2"></section>
@@ Linje 56: / Linje 45: @@
 === Låginntekt hushaldning ===
 <section begin="låginntekt_1"></section>
-Noreg har hatt ein liten men jamn auke av [http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?headers=AAR&virtual=lavinntekt_andel_value&AARslice=2009_2009&stubs=GEO&stubs=DEF&stubs=ALDER&measure=common&virtualslice=lavinntekt_andel_value&GEOslice=0&ALDERslice=0_17&layers=virtual&GEOsubset=0%2C14%2C1401%2C1416%2C1428+-+1432%2C1438+-+1441%2C1449&study=http%3A%2F%2F10.1.5.16%3A80%2Fobj%2FfStudy%2FLavinntekt&ALDERsubset=0_17&mode=cube&virtualsubset=lavinntekt_andel_value+-+teller_value&AARsubset=2009_2009+-+2014_2014&submode=timeline&measuretype=4&DEFsubset=lavinntekt_EU60&cube=http%3A%2F%2F10.1.5.16%3A80%2Fobj%2FfCube%2FLavinntekt_C1&DEFslice=lavinntekt_EU60&top=yes hushaldningar med under 60% av nasjonal medianinntekt (EU60)] frå 2009 til 2014. Sogn og Fjordane har følgd same trend, men om lag 2,5% under nasjonalt nivå. Trendane på [http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?headers=AAR&headers=virtual&AARslice=2009_2009&stubs=GEO&stubs=DEF&stubs=ALDER&measure=common&virtualslice=teller_value&ALDERslice=0_120&GEOslice=0&GEOsubset=0%2C14%2C1401%2C1416%2C1428+-+1432%2C1438+-+1441%2C1449&study=http%3A%2F%2F10.1.5.16%3A80%2Fobj%2FfStudy%2FLavinntekt&ALDERsubset=0_120+-+0_17&mode=cube&virtualsubset=lavinntekt_andel_value+-+teller_value&AARsubset=2009_2009+-+2014_2014&measuretype=4&DEFsubset=lavinntekt_EU50+-+lavinntekt_EU60&cube=http%3A%2F%2F10.1.5.16%3A80%2Fobj%2FfCube%2FLavinntekt_C1&DEFslice=lavinntekt_EU50&top=yes kommunalt nivå] føl fylkesutviklinga, men er vanskeleg å tolke, truleg grunna lågt talmateriale.
+Noreg har hatt ein liten, men jamn auke av hushaldningar med under 60% av nasjonal medianinntekt (EU60) siste fem år.
-<section end="låginntekt_1"></section>
+Sogn og Fjordane har følgd same trend, men ligg under under nasjonalt nivå. Trendane på kommunalt nivå føl fylkesutviklinga, I løpet av 2015 og 2016 opplevde nokre av kommunene ei prosentvis auke og steig over nasjonalt og fylkeskommunalt nivå. Grunna lågt talmateriale er det vanskeleg å tolke resultata. Kjelde: [http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?headers=AAR&AARslice=2018_2018&stubs=GEO&measure=common&virtualslice=lavinntekt_andel_value&ALDERslice=0_120&GEOslice=0&GEOsubset=0%2C46%2C4602%2C4636%2C4638%2C4645+-+4648%2C4651&layers=DEF&layers=ALDER&layers=virtual&study=http%3A%2F%2F10.1.5.16%3A80%2Fobj%2FfStudy%2FLavinntekt-1G2020&ALDERsubset=0_120&mode=cube&virtualsubset=lavinntekt_andel_value&v=2&AARsubset=2014_2014+-+2018_2018&measuretype=4&DEFsubset=ant_eu60&cube=http%3A%2F%2F10.1.5.16%3A80%2Fobj%2FfCube%2FLavinntekt-1G2020_C1&DEFslice=ant_eu60&top=yes fhi.no]
-<section begin="låginntekt_2"></section>
+<section end="låginntekt_1"></section><section begin="låginntekt_2"></section>
 {| class="wikitable"
 |-
@@ Linje 69: / Linje 58: @@
 === Einslege forsørgjarar ===
 <section begin="einslege_1"></section>
-Einslege forsørgjarar har vore stabilt i Noreg siste 5 åra. Sogn og Fjordane ligg igjen under landsgjennomsnittet. [http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?headers=AAR&headers=virtual&AARslice=2013_2015&stubs=GEO&stubs=ALDER&measure=common&virtualslice=RATE100_MA3_value&ALDERslice=0_44&GEOslice=0&GEOsubset=0%2C14%2C1401%2C1416%2C1428+-+1432%2C1438+-+1441%2C1449&study=http%3A%2F%2F158.36.43.146%3A80%2Fobj%2FfStudy%2FEnsligeforsorgere&ALDERsubset=0_44+-+45_120&mode=cube&virtualsubset=RATE100_MA3_value&v=2&AARsubset=2008_2010+-+2013_2015&measuretype=4&cube=http%3A%2F%2F158.36.43.146%3A80%2Fobj%2FfCube%2FEnsligeforsorgere_C1&top=yes Tala for enkelt kommunar] i Sogn og Fjordane varierer  mykje mellom kommunane, men har hatt stabil flat utvikling over tid. Tala for einslege forsørgjarar speglar ikkje tala for låginntekt hushaldning.
+Einslege forsørgjarar har vore stabilt i Noreg siste 5 åra. Vestland ligg igjen under landsgjennomsnittet. [http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?headers=AAR&AARslice=2016_2018&stubs=GEO&measure=common&virtualslice=RATE100_MA3_value&GEOslice=0&GEOsubset=0%2C46%2C4602%2C4636%2C4645+-+4648%2C4651&layers=virtual&study=http%3A%2F%2F10.1.5.16%3A80%2Fobj%2FfStudy%2FBarnEnslige2020&mode=cube&virtualsubset=RATE100_MA3_value&v=2&AARsubset=2012_2014+-+2016_2018&measuretype=4&cube=http%3A%2F%2F10.1.5.16%3A80%2Fobj%2FfCube%2FBarnEnslige2020_C1&top=yes Tala for enkelt kommunar] i Vestland varierar kommunane i mellom, men dei fleste har hatt flat utvikling over tid. Tala for einslege forsørgjarar speglar ikkje tala for låginntekt hushaldning.
 <section end="einslege_1"></section>
@@ Linje 75: / Linje 64: @@
 {| class="wikitable"
 |-
-| Analyser viser at einslige forsørgjarar oftare har lav inntekt enn hushaldningar med fleire vaksne medlemmar. Tap av forsørgjar gjennom samlivsbrot eller død fører for mange til økonomiske problem. ''Kjelde: '<nowiki/>'''[http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?v=2&submode=ddi&study=http://10.1.5.16:80/obj/fStudy/Ensligeforsorgere&cube=http://10.1.5.16:80/obj/fCube/Ensligeforsorgere_C1&mode=documentation&top=yes fhi.no]'''''<nowiki/>'''.'<nowiki/>'''
+| Analyser viser at einslege forsørgjarar oftare har lav inntekt enn hushaldningar med fleire vaksne medlemmar. Tap av forsørgjar gjennom samlivsbrot eller død fører for mange til økonomiske problem. ''Kjelde: '<nowiki/>'''[http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?v=2&submode=ddi&study=http://10.1.5.16:80/obj/fStudy/Ensligeforsorgere&cube=http://10.1.5.16:80/obj/fCube/Ensligeforsorgere_C1&mode=documentation&top=yes fhi.no]'''''<nowiki/>'''.'<nowiki/>'''
 |}
 <section end="einslege_2"></section>
@@ Linje 81: / Linje 70: @@
 === Arbeidsløyse ===
 <section begin="arbeidsløyse_1"></section>
-Utviklinga av [http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?headers=AAR&stubs=GEO&stubs=ALDER&AARslice=2008_2008&measure=common&virtualslice=Arbeidsledige_prosent_value&GEOslice=0&ALDERslice=15_29&layers=virtual&layers=KJONN&GEOsubset=0%2C14&study=http%3A%2F%2F10.1.5.16%3A80%2Fobj%2FfStudy%2FArbeidsledighet&ALDERsubset=15_29%2C30_74&mode=cube&v=2&virtualsubset=Arbeidsledige_prosent_value&KJONNsubset=0&KJONNslice=0&AARsubset=2008_2008+-+2015_2015&measuretype=4&cube=http%3A%2F%2F10.1.5.16%3A80%2Fobj%2FfCube%2FArbeidsledighet_C1&top=yes arbeidsløyse i Noreg og Sogn og Fjordane] har vore flat siste 3 åra. Sogn og Fjordane ligg under landsgjennomsnittet for arbeidsløyse. Det er [http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?headers=AAR&AARslice=2008_2008&stubs=GEO&stubs=ALDER&measure=common&virtualslice=Arbeidsledige_prosent_value&GEOslice=0&ALDERslice=15_29&layers=virtual&layers=KJONN&GEOsubset=0%2C14%2C1401%2C1416%2C1428+-+1432%2C1438+-+1441%2C1449&study=http%3A%2F%2F10.1.5.16%3A80%2Fobj%2FfStudy%2FArbeidsledighet&ALDERsubset=15_29%2C30_74&mode=cube&KJONNsubset=0&virtualsubset=Arbeidsledige_prosent_value&v=2&KJONNslice=0&AARsubset=2008_2008+-+2015_2015&measuretype=4&cube=http%3A%2F%2F10.1.5.16%3A80%2Fobj%2FfCube%2FArbeidsledighet_C1&top=yes forskjellar mellom kommunane] i Sogn og Fjordane, dette ofte grunna nedleggingar og permiteringar i enkelt bedrifter. For kommunar med lågt folketal påverkar permiteringar statistikken ekstra mykje.
+Utviklinga av arbeidsløyse i Noreg og Vestland har svinga mellom 1-3% siste 5 åra. Vestland ligg under landsgjennomsnittet for arbeidsløyse. Det er [https://www.ssb.no/statbank/sq/10032200 forskjellar mellom kommunar] i Vestland, dette ofte grunna nedleggingar og permiteringar i enkelt bedrifter. For kommunar med lågt folketal påverkar permiteringar statistikken ekstra mykje.
-<section end="arbeidsløyse_1"></section>
-<section begin="arbeidsløyse_2"></section>
+<section end="arbeidsløyse_1"></section><section begin="arbeidsløyse_2"></section>
 {| class="wikitable"
 |-
@@ Linje 97: / Linje 85: @@
 === Sjukefråvær ===
 <section begin="sjukefråvær_1"></section>
-Sjukefråværet i Sogn og Fjordane har vore stabilt rundt 5%. [https://www.nav.no/no/Lokalt/Sogn+og+Fjordane/Statistikk+og+presse/sjukefr%C3%A5v%C3%A6r--383209 Kommunane viser variasjon] rundt fylkesgjennomsnitt. Folketalet i kommunane gjer at ein får kraftige utslag i prosentvis endring frå år til år, dette gjerne utan at sjukefråværet totalt har endra seg mykje.
+Sjukefråværet i Vestland har vore stabilt rundt 4%. [https://www.ssb.no/statbank/sq/10032199 Kommunane viser variasjon] rundt fylkesgjennomsnitt. Folketalet i kommunane gjer at ein får kraftige utslag i prosentvis endring frå år til år, dette gjerne utan at sjukefråværet totalt har endra seg mykje.
 <section end="sjukefråvær_1"></section>
@@ Linje 112: / Linje 100: @@
 === Uføretrygd ===
-<section begin="uføretrygd_1"></section>
+<section begin="uføretrygd_1"></section>Vestland ligg nært landsgjennomsnittet for prosent av befolkninga som tar i mot uføretrygd. Utviklinga er stabil med noko variasjon frå år til år. Det er noko statistisk [http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?headers=AAR&AARslice=2016_2018&YTELSEsubset=varig&stubs=GEO&measure=common&virtualslice=MEIS_MA3_value&GEOslice=0&ALDERslice=18_44&layers=KJONN&layers=ALDER&layers=YTELSE&layers=virtual&GEOsubset=0%2C46%2C4602%2C4636%2C4638%2C4645+-+4648%2C4651&study=http%3A%2F%2F10.1.5.16%3A80%2Fobj%2FfStudy%2FUforetrygdede2020&ALDERsubset=18_44&mode=cube&YTELSEslice=varig&KJONNsubset=0&virtualsubset=MEIS_MA3_value&v=2&KJONNslice=0&AARsubset=2012_2014+-+2016_2018&measuretype=4&cube=http%3A%2F%2F10.1.5.16%3A80%2Fobj%2FfCube%2FUforetrygdede2020_C1&top=yes variasjon blant kommunane] i Vestland. Noko kan skuldast lokale forhold med jobbtilbod og utdanningsnivå, noko kan skuldast lavt talmateriale. Nokre av kommunane har til dømes ikkje offentlege tal grunna lavt folketal. Ein kan ikkje trekke sikre konklusjonar om trendar på kommunenivå grunna lavt talmateriale.
-Sogn og Fjordane ligg nært landsgjennomsnittet for prosent av befolkninga som tar i mot uføretrygd. Utviklinga er stabil med noko variasjon frå år til år. Det er noko statistisk [http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?headers=AAR&stubs=GEO&stubs=ALDER&measure=common&GEOslice=0&layers=KJONN&layers=YTELSE&layers=virtual&study=http%3A%2F%2F10.1.5.16%3A80%2Fobj%2FfStudy%2FUforetrygdede&mode=cube&KJONNsubset=0&virtualsubset=MEIS_MA3_value&KJONNslice=0&YTELSEsubset=varig&AARslice=2007_2009&virtualslice=MEIS_MA3_value&ALDERslice=18_44&GEOsubset=0%2C14%2C1401%2C1416%2C1428+-+1432%2C1438+-+1441%2C1449&ALDERsubset=18_44+-+45_66&YTELSEslice=varig&v=2&AARsubset=2007_2009+-+2013_2015&measuretype=4&cube=http%3A%2F%2F10.1.5.16%3A80%2Fobj%2FfCube%2FUforetrygdede_C1&top=yes variasjon blant kommunane] i Sogn og Fjordane. Noko kan skuldast lokale forhold med jobbtilbod og utdanningsnivå, noko kan skuldast lavt talmateriale. Nokre av kommunane har til dømes ikkje offentlege tal grunna lavt folketal. Ein kan ikkje trekke sikre konklusjonar om trendar på kommunenivå grunna lavt talmateriale.
 <section end="uføretrygd_1"></section>
@@ Linje 119: / Linje 106: @@
 {| class="wikitable"
 |-
-| Gruppa som tar i mot uføretrygd er ei utsett gruppe for negativ helsepåverknad. Kor mange som tar i mot uføretrygd er ein indikator på helsetilstand, men må sjåast i samanheng med næringsliv, utdanningsnivå og jobbtilbod i kommunen.&nbsp;
+|
+Gruppa som tar i mot uføretrygd er ei utsett gruppe for negativ helsepåverknad. Kor mange som tar i mot uføretrygd er ein indikator på helsetilstand, men må sjåast i samanheng med næringsliv, utdanningsnivå og jobbtilbod i kommunen.&nbsp;
+De siste ti år har andelen som får sjukmelding og uføretrygd vore høgare i Noreg enn i andre OECD-land. Auka helseproblem i befolkninga kan ikkje forklare dette. Årsakene til sjukefråvær og uførepensjon er vanskelige å fastslå. Ofte er dei samansette, og forhold som usikker arbeidssituasjon, nedbemanningar og livsstilsfaktorar kan påverke sjukefråværet og andelen som søkjer om uføretrygd. ''Kjelde: <nowiki>''</nowiki>''[http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?headers=AAR&YTELSEsubset=varig&stubs=GEO&measure=common&virtualslice=MEIS_MA3_value&ALDERslice=18_44&GEOsubset=0,14,1401,1412,1416,1428+-+1439&layers=KJONN&layers=ALDER&layers=YTELSE&layers=virtual&study=http://10.1.5.16:80/obj/fStudy/Uforetrygdede&ALDERsubset=18_44&mode=documentation&YTELSEslice=varig&v=2&KJONNsubset=0&virtualsubset=MEIS_MA3_value&KJONNslice=0&AARsubset=2006_2008+-+2011_2013&measuretype=4&submode=ddi&cube=http://10.1.5.16:80/obj/fCube/Uforetrygdede_C1&top=yes fhi.no]
-Grupper som står utanfor arbeidsliv og skule har oftare dårlegare psykisk helse og meir usunne levevaner enn dei som er i arbeid. De siste ti år har andelen som får sjukmelding og uføretrygd vore høgare i Noreg enn i andre OECD-land. Auka helseproblem i befolkninga kan ikkje forklare dette. Årsakene til sjukefråvær og uførepensjon er vanskelige å fastslå. Ofte er dei samansette, og forhold som usikker arbeidssituasjon, nedbemanningar og livsstilsfaktorar kan påverke sjukefråværet og andelen som søkjer om uføretrygd. ''Kjelde: <nowiki>''</nowiki>''[http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?headers=AAR&YTELSEsubset=varig&stubs=GEO&measure=common&virtualslice=MEIS_MA3_value&ALDERslice=18_44&GEOsubset=0,14,1401,1412,1416,1428+-+1439&layers=KJONN&layers=ALDER&layers=YTELSE&layers=virtual&study=http://10.1.5.16:80/obj/fStudy/Uforetrygdede&ALDERsubset=18_44&mode=documentation&YTELSEslice=varig&v=2&KJONNsubset=0&virtualsubset=MEIS_MA3_value&KJONNslice=0&AARsubset=2006_2008+-+2011_2013&measuretype=4&submode=ddi&cube=http://10.1.5.16:80/obj/fCube/Uforetrygdede_C1&top=yes fhi.no]
 |}
 <section end="uføretrygd_2"></section>
-=== Mottakarar av sosialhjelp ===
+=== Mottakarar av stønad til livsopphold ===
 <section begin="mottakarar_1"></section>
-Mottakarar av sosialhjelp [https://www.samhandlingsbarometeret.no/webview/index.jsp?headers=r&stubs=Kommunenr&measure=common&virtualslice=Verdi_value&layers=virtual&study=https%3A%2F%2F161.4.9.106%3A443%2Fobj%2FfStudy%2FFH008&mode=cube&v=2&virtualsubset=Verdi_value&rsubset=2007+-+2015&measuretype=4&cube=https%3A%2F%2Fstatistikk.samhandlingsbarometeret.no%3A443%2Fobj%2FfCube%2FFH008_C1&Kommunenrsubset=14+-+1449&top=yes varerier mykje mellom kommunane] i Sogn og Fjordane. Dette er truleg grunna individuelle lokale forhold.
+Mottakarar av stønad til livsopphold [http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?headers=AAR&AARslice=2018_2018&stubs=GEO&measure=common&virtualslice=MEIS_value&GEOslice=0&ALDERslice=20_66&GEOsubset=0%2C46%2C4602%2C4636%2C4638%2C4645+-+4648%2C4651&layers=KJONN&layers=ALDER&layers=virtual&study=http%3A%2F%2F10.1.5.16%3A80%2Fobj%2FfStudy%2Fstonad2020&ALDERsubset=20_66&mode=cube&KJONNsubset=0&virtualsubset=MEIS_value&v=2&KJONNslice=0&AARsubset=2014_2014+-+2018_2018&measuretype=4&cube=http%3A%2F%2F10.1.5.16%3A80%2Fobj%2FfCube%2Fstonad2020_C1&top=yes varerier mykje mellom kommunane] i Vestland. Dette er truleg grunna individuelle lokale forhold.
-<section end="mottakarar_1"></section>
-<section begin="mottakarar_2"></section>
+<section end="mottakarar_1"></section><section begin="mottakarar_2"></section>
 {| class="wikitable"
 |-
-| Mottakarane av sosialhjelp er ei utsett gruppe psykososialt og materielt. Dei har ofte ein meir marginal tilknyting til arbeidsmarknaden, kortare utdanning og lågare bustandard enn befolkninga elles. Det er også vist at det er langt større innslag av helseproblem blant sosialhjelpsmottakarane enn i befolkninga elles, og særlig er det ein stor del med psykiske plager og lidingar.&nbsp;
+| ''Grupper som står utenfor arbeidsliv og skole har oftere dårligere psykisk helse og mer usunne levevaner enn de som er i arbeid. De siste ti årene har andelen som får sykemelding og uføretrygd vært høyere i Norge enn i andre OECD-land. Økte helseproblemer i befolkningen kan ikke forklare dette. Årsakene til sykefravær og uførepensjon er vanskelige å fastslå. Ofte er de sammensatte, og forhold som usikker arbeidssituasjon, nedbemanninger og livsstilsfaktorer kan påvirke sykefraværet og andelen som søker om uføreytelser. Flertallet av sykemeldinger og langvarige trygdestønader gis for muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser som angst og depresjon.''
+''Kjelde:'' [http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?headers=AAR&AARslice=2012&stubs=geo&stubs=ALDER&measure=common&virtualslice=MEIS_MA3_value&ALDERslice=18_24&layers=KJONN&layers=virtual&study=http%3A%2F%2F10.1.5.16%3A80%2Fobj%2FfStudy%2Fsosialhjelp&ALDERsubset=18_24+-+25_66&mode=cube&v=2&KJONNsubset=0&virtualsubset=MEIS_MA3_value&KJONNslice=0&geoslice=00&AARsubset=2007+-+2012&measuretype=4&cube=http%3A%2F%2F10.1.5.16%3A80%2Fobj%2FfCube%2Fsosialhjelp_C1&geosubset=00%2C14%2C1401+-+1449&top=yes fhi.no]
-Utbreiinga av sosialhjelp i totalbefolkninga er eit uttrykk for pågangen på det kommunale hjelpeapparatet frå personar som for kortare eller lengre tid er avhengig av økonomisk støtte til livsopphold. Lang tids avhengighet av sosialhjelp kan mellom anna spegle eit lokalt vanskeleg arbeidsmarknad, men også at sosialtenesta legg ulik vekt på aktivisering av den enkelte og på tverrfaglig samarbeid''. Kjelde: <nowiki>''</nowiki>''[http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?headers=AAR&stubs=geo&stubs=ALDER&measure=common&virtualslice=MEIS_MA3_value&layers=KJONN&layers=virtual&study=http://10.1.5.16:80/obj/fStudy/sosialhjelp&ALDERsubset=18_24+-+25_66&mode=documentation&v=2&KJONNsubset=0&virtualsubset=MEIS_MA3_value&KJONNslice=0&AARsubset=2007+-+2012&measuretype=4&submode=ddi&cube=http://10.1.5.16:80/obj/fCube/sosialhjelp_C1&geosubset=14,1401,1412,1416,1428+-+1439&top=yes fhi.no]
 |}
 <section end="mottakarar_2"></section>
@@ Linje 143: / Linje 126: @@
 === Utdanningsnivå ===
 <section begin="utdanningsnivå_1"></section>
-Prosent av befolkninga med fullført vidaregåande eller høgare utdanning i aldersgruppa 30-39 har vore stabil for kommunane siste 5 år. [http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?headers=AAR&AARslice=2007&stubs=GEO&stubs=ALDER&stubs=UTDANNINGSNIVA&measure=common&virtualslice=RATE100_value&ALDERslice=30_39&GEOslice=0&layers=virtual&GEOsubset=0%2C14%2C1401%2C1416%2C1428+-+1432%2C1438+-+1441%2C1449&study=http%3A%2F%2F10.1.5.16%3A80%2Fobj%2FfStudy%2FUtdanningsniva&ALDERsubset=30_39&mode=cube&virtualsubset=RATE100_value&v=2&UTDANNINGSNIVAsubset=23%2C2+-+3&UTDANNINGSNIVAslice=23&AARsubset=2007+-+2015&measuretype=4&cube=http%3A%2F%2F10.1.5.16%3A80%2Fobj%2FfCube%2FUtdanningsniva_C1&top=yes Kommunane har variasjon seg i mellom]. Dette er også knytt opp mot jobbtilbodet i dei ulike kommunane.
+Vestland har opplevd ein jamn nedgang i antall personar i alderen 30-39 år som har fullført høgare utdanning siste 5 år. Ein ser i varierande grad den [http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?headers=AAR&AARslice=2018&stubs=GEO&measure=common&virtualslice=RATE100_value&GEOslice=0&ALDERslice=30_39&GEOsubset=0%2C46%2C4602%2C4636%2C4638%2C4645+-+4648%2C4651&layers=ALDER&layers=UTDANNINGSNIVA&layers=virtual&study=http%3A%2F%2F10.1.5.16%3A80%2Fobj%2FfStudy%2FUtdanningsniva2020&ALDERsubset=30_39&mode=cube&virtualsubset=RATE100_value&v=2&UTDANNINGSNIVAsubset=23&UTDANNINGSNIVAslice=23&AARsubset=2014+-+2018&measuretype=4&cube=http%3A%2F%2F10.1.5.16%3A80%2Fobj%2FfCube%2FUtdanningsniva2020_C1&top=yes same trenden i kommunane] som i fylket, med auke i antal med fullført høgskule, og jamn nedgang totalt med størst nedgang i antal med fullført vidaregåande. Dette kan truleg knyttast til jobbtilbod og demografiske endringar.
 <section end="utdanningsnivå_1"></section>
@@ Linje 149: / Linje 132: @@
 {| class="wikitable"
 |-
-| Tal frå 2009 viser at menn med universitets- eller høgskuleutdanning kan forvente å leve 6 år lengre enn menn med grunnskule. For kvinner er forskjellen 5 år. ''Kjelde: <nowiki>''</nowiki>''[http://www.fhi.no/artikler/?id=110779 Folkehelserapporten, 2014]
+| Kvinner og menn med lengst utdanning lev 5-6 år lengre og har betre helse enn dei som har kortast utdanning.
+Det er færre som røyker og er overvektige i grupper med lang utdanning.
+Dei sosiale forskjellane i levealder aukar, særleg hos kvinner. Forskjellane er større i Norge enn i mange andre europeiske land. Kjelde;[https://www.fhi.no/nettpub/hin/grupper/sosiale-helseforskjeller/ fhi.no]
 |}
 <section end="utdanningsnivå_2"></section>
-=== Fråfall i vidaregåande skule ===
+=== Gjennomføringsgrad i vidaregåande skule ===
-<section begin="fråfall_1"></section>
+Nasjonale tal viser at 3 av 4 elevar fullfører og består vidaregåande opplæring i løpet av fem år. Dette er det høgste gjennomføringstalet sidan målingane starta. Saman med Akershus lå Sogn og Fjordane på toppen av gjennomføringsstatistikken for 2019. ([https://www.udir.no/tall-og-forskning/finn-forskning/tema/utdanningsspeilet-2019/gjennomforing/ Utdanningsspeilet 2019])
-Fråfallet frå vidaregåande skule i Sogn og Fjordane har lege stabilt på kring 18% siste 5 åra. Det er [http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?headers=AAR&AARslice=2008_2010&stubs=GEO&Utdanningslice=0&measure=common&virtualslice=MEIS_MA3_value&GEOslice=0&GEOsubset=0%2C14%2C1401%2C1416%2C1428+-+1432%2C1438+-+1441%2C1449&layers=virtual&layers=Utdanning&study=http%3A%2F%2F10.1.5.16%3A80%2Fobj%2FfStudy%2FFrafallvgs&mode=cube&virtualsubset=MEIS_MA3_value&v=2&AARsubset=2008_2010+-+2013_2015&submode=table&measuretype=4&cube=http%3A%2F%2F10.1.5.16%3A80%2Fobj%2FfCube%2FFrafallvgs_C1&Utdanningsubset=0+-+3&top=yes stor variasjon mellom utvalde kommunar] i Sogn og Fjordane. Absolutt sett er tala for fråfall høge. I Noreg fullfører og består 57 prosent av elevane vidaregåande opplæring på normert tid''. <nowiki>''</nowiki>''[https://www.utdanningsforbundet.no/upload/Education at a Glance 2014_Sammendrag_fra nettsiden til KD.docx Kjelde: Kunnskapsdepartementet: Education at a Glance 2014 (s.2)]
-<section end="fråfall_1"></section>
+·        Gjennomføringa er høgre på studieførebuande enn på yrkesfag
+·        Fleire jenter enn gutar gjennomfører
+·        Det er store skildnader på gjennomføring mellom yrkesfaga
-<section begin="fråfall_2"></section>
+[http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?headers=AAR&stubs=GEO&stubs=Utdanning&measure=common&virtualslice=MEIS_MA3_value&layers=virtual&GEOsubset=0%2C46%2C4602%2C4636%2C4638%2C4645+-+4648%2C4651&study=http%3A%2F%2F10.1.5.16%3A80%2Fobj%2FfStudy%2FFrafallvgs2020&mode=cube&v=2&virtualsubset=MEIS_MA3_value&AARsubset=2010_2012+-+2016_2018&measuretype=4&cube=http%3A%2F%2F10.1.5.16%3A80%2Fobj%2FfCube%2FFrafallvgs2020_C1&Utdanningsubset=0%2C1+-+3&top=yes Statistikk frå Folkehelseinstituttet viser fråfall i vidaregåande opplæring]. Statistikken viser ei positiv utvikling for elevar som har foreldre med låg utdanning. Tala for landet viser at det er langt færre som fell ut av opplæringa. For Kinn kommune er fråfallet for desse elevgruppene redusert
+·        Frå 43 prosent i 2010-2012 til 32 prosent i 2016-2018 ( Foreldre med grunnskule som høgste utdanning )
+·        Frå 21 prosent i 2010-2012 til 16 prosent i 2016-2018 ( Foreldre med vidaregåande opplæring som høgste utdanning )
+Elevar som tar yrkesfag har større "fråfallsfare" enn dei som vel studieførebuande. Dette kan forklarast med at mange elevar som vel yrkesfag har lågare inntakspoeng. Det er viktig for desse elevane å få plass på den lokale skulen. Elevane får då høve til å bu heime og behalde det sosiale nettverket rundt seg. Kapasiteten ved Flora vidaregåande skule og Måløy vidaregåande skule har difor stor betydning for kor mange elevar som fullfører. Gjennomføringsgrad handlar òg om tilgang på og kvaliteten på læreplassar.
+Sogn og Fjordane fylkeskommune har samla data som viser [https://img4.custompublish.com/getfile.php/4540178.2344.apui7bnpknnqmj/Dialogmøte%202019%20-%20siste%20versjon%2009.09.pdf?return=sfjfk.custompublish.com gjennomføring i vidaregåande opplæring, kull 2013-ferdig 2018]. <section begin="fråfall_1"></section>
+<section end="fråfall_1"></section><section begin="fråfall_2"></section>
 {| class="wikitable"
 |-
-| Det er godt dokumenterte samanhengar mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse. Ein antar at personar som ikkje har fullført vidaregåande utdanning er like utsett for levekårs- og helseproblem som dei som har valt å ikkje ta meir utdanning etter fullført ungdomsskule. ''Kjelde: <nowiki>''</nowiki>''[http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?v=2&submode=ddi&study=http://10.1.5.16:80/obj/fStudy/Frafallvgs&cube=http://10.1.5.16:80/obj/fCube/Frafallvgs_C1&mode=documentation&top=yes fhi.no]''.''
+| Det er godt dokumenterte samanhengar mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse. Ein antar at personar som ikkje har fullført vidaregåande utdanning er like utsett for levekårs- og helseproblem som dei som har valt å ikkje ta meir utdanning etter fullført ungdomsskule. ''Kjelde: <nowiki>''</nowiki>''[http://khs.fhi.no/webview/velocity?mode=documentation&v=2&context=http%3A%2F%2Fkhs.fhi.no%2Fobj%2FcServer%2FKommunehelsa&study=http%3A%2F%2F10.1.5.16%3A80%2Fobj%2FfStudy%2FFrafallvgs2020&cube=http%3A%2F%2F10.1.5.16%3A80%2Fobj%2FfCube%2FFrafallvgs2020_C1&submode=ddi fhi.no]''.''
@@ Linje 170: / Linje 171: @@
 === Barnevern ===
 <section begin="barnevern_1"></section>
-Barn under tiltak frå barnevernet varierer i [https://www.dropbox.com/home/Helseoversikt/Arbeidsdokument/Tabellar%20brukt%20i%20Helseoversiktsdokument?preview=BarnMedTiltak.xlsx følgje tal frå KOSTRA] mellom utvalde kommunar i Sogn og Fjordane. Utviklinga siste 5 åra har vore stabil utan at ein kan identifisere større trendar. Ein må vere merksam på at ei auke i barn under tiltak frå barnevernet ikkje nødvendigvis er ein negativ folkehelsetrend. Ei auke kan skuldast at barnehagen har blitt meir oppmerksam på risikofaktorar og sender fleire meldingar til barnevernet.
+Barn under tiltak frå barnevernet varierer [https://www.ssb.no/statbank/sq/10032225 i følgje tal frå SSB] mellom utvalde kommunar i Vestland. Utviklinga siste 5 åra har vore stabil utan at ein kan identifisere større trendar. Ei auke kan skuldast at barnehagen har blitt meir oppmerksam på risikofaktorar og sender fleire meldingar til barnevernet.Ein må vere merksam på at ei auke i barn under tiltak frå barnevernet ikkje nødvendigvis er ein negativ folkehelsetrend.
 <section end="barnevern_1"></section>
@@ Linje 176: / Linje 177: @@
 {| class="wikitable"
 |-
-| ''Vi vet at risikofaktorer kan være foreldres psykiske sykdom eller rusmiddelmisbruk, vold i hjemmet, foreldre som er langtidsledige/trygdemottakere, fattigdom i familien osv. Jo flere av disse faktorene som et barn utsettes for, jo større sannsynlighet for skjevutvikling. Jo tidligere en klarer å identifisere disse risikofaktorene og sette i verk tiltak, jo større sannsynlighet er det for at barna klarer seg bra. ''
+| ''Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg. Barnevernet bistår foreldre i tilfeller hvor de har behov for hjelp i kortere eller lengre perioder. Tjenesten tilbyr foreldretrening og andre familie- og nærmiljøbaserte tiltak og metoder for å hjelpe barn og ungdom. Barn som lever med vold og overgrep, kan få alvorlige og varige psykiske og fysiske skader. For å avdekke barn og unge som har utfordringer, eller er utsatt for omsorgssvikt og vold og gi dem rett oppfølging så er det viktig at kommunene har formalisert samarbeid som er forankret i ledelsen med rutiner som kan følges opp over tid.''
-''Kjelde: [https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/48/Folkehelsepolitisk-rapport-2012-IS-2075.pdf Folkehelsepolitisk rapport 2012 (s.46), Helsedirektoretet]''.
+''Kjelde: [https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/folkehelsepolitisk-rapport Folkehelsepolitisk rapport 2017 (s.109), Helsedirektoretet]''.
 |}
 <section end="barnevern_2"></section>
@@ Linje 185: / Linje 186: @@
 === Radon ===
 <section begin="radon_1"></section>
-Førekomsten av radon er låg generelt i Sogn og Fjordane. Enkelte lommer med høg konsentrasjon av radon førekjem ([http://geo.ngu.no/kart/radon/ Norges Geologiske Undersøkelse]).  Kommunane har kartlagt radonførekomst med at alle skular og barnehagar skal ha gjennomført radonmålingar.
+Førekomsten av radon er generelt låg i tidlegare Sogn og Fjordane, men det førekjem enkelte lommer med høg konsentrasjon av radon ([http://geo.ngu.no/kart/radon/ Norges Geologiske Undersøkelse]). Kommunane har kartlagt radonførekomst ved at alle skular og barnehagar skal ha gjennomført radonmålingar.
 <section end="radon_1"></section>
 === Kvalitet på drikkevatn ===
 <section begin="drikkevatn_1"></section>
-Drikkevatnet er generelt godt blant kommunane i Sogn og Fjordane. Men det er nokre variasjonar mellom kommunane. Det er uklart kva som er grunnen til dette ut i frå vedlagte data. ''Kjelde: <nowiki>''</nowiki>''[http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?headers=AAR&AARslice=2015_2015&stubs=GEO&stubs=NIVA&NIVAslice=1&measure=common&virtualslice=RATE_value&GEOslice=0&GEOsubset=0%2C14%2C1401%2C1416%2C1428+-+1432%2C1438+-+1441%2C1449&layers=INDIKATOR&layers=virtual&study=http%3A%2F%2F158.36.43.146%3A80%2Fobj%2FfStudy%2FDrikkevann-hyglev&INDIKATORslice=HygLev&mode=cube&virtualsubset=RATE_value&NIVAsubset=1+-+3&v=2&AARsubset=2012_2012+-+2015_2015&measuretype=4&INDIKATORsubset=HygLev&cube=http%3A%2F%2F158.36.43.146%3A80%2Fobj%2FfCube%2FDrikkevann-hyglev_C1&top=yes fhi.no]
+Kvaliteten på drikkevatnet blant kommunane i Sogn og Fjordane er generelt bra. Men det er nokre variasjonar mellom kommunane. Det er uklart kva som er årsaka, men det kan skuldast usikre eller manglande data. Dette vil gjelde vassverk der det er analysert for få prøver m.o.t E. coli til å kunne vurdere drikkevannskvaliteten (færre enn 95 % av krav til antal prøver) og vassverk som ellers mangler data eller har registrert resultat for seint. ''Kjelde: <nowiki>''</nowiki>''[http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?virtual=RATE_value&headers=AAR&stubs=GEO&stubs=INDIKATOR&measure=common&GEOslice=46&layers=NIVA&layers=virtual&study=http%3A%2F%2F10.1.5.16%3A80%2Fobj%2FfStudy%2FDrikkevann-hyglev2020&mode=cube&virtualsubset=RATE_value&AARslice=2018_2018&NIVAslice=1&virtualslice=RATE_value&GEOsubset=46%2C4602%2C4638%2C4645+-+4648%2C4651&INDIKATORslice=HygLev&v=2&NIVAsubset=1&NIVA=1&AARsubset=2018_2018&measuretype=4&submode=table&INDIKATORsubset=HygLev%2CHyg+-+Lev&cube=http%3A%2F%2F10.1.5.16%3A80%2Fobj%2FfCube%2FDrikkevann-hyglev2020_C1&top=yes khs.fhi.no]
 <section end="drikkevatn_1"></section>
@@ Linje 202: / Linje 203: @@
 === Lovbrot ===
 <section begin="lovbrot_1"></section>
-Sogn og Fjordane ligg under landsgjennomsnittet for sikta personar per 1000 innbyggjarar samanlikna med resten av landet. Trenden har frå 2011 til 2015 ikkje vist markante utviklingstrekk. ''Kjelde: <nowiki>''</nowiki>''[https://www.dropbox.com/home/Helseoversikt/Arbeidsdokument/Tabellar%20brukt%20i%20Helseoversiktsdokument?preview=Eforsk47.xlsx SSB]
+Kommunane i gamle Sogn og Fjordane ligg under landsgjennomsnittet for sikta personar per 1000 innbyggjarar samanlikna med resten av landet. I løpet av tidsrommet 2013 - 2018 har talet på sikta sunke jamt. ''Kjelde: <nowiki>''</nowiki>''[https://www.ssb.no/statbank/sq/10032236 SSB]
-<section end="lovbrot_1"></section>
+ <section end="lovbrot_1"></section>
 === Frivillige lag og organisasjonar ===
-<section begin="frivillige_2"></section>
+Frivillige organisasjonar på ei rad område – friluftsliv, idrett, sosialt arbeid, kultur og nærmiljø – speler ei viktig rolle i folkehelsearbeidet, både i kraft av dei aktivitetane organisasjonane står for, og ved at det gir eigenverdi for enkeltmenneske å engasjere seg i frivillig arbeid. Noreg ligg på topp internasjonalt i frivillig aktivitet. Den frivillige arbeidsinnsatsen i Noreg svarer til nærare 148 000 årsverk. Frivilleg arbeid kan motverke einsemd og skape arena for deltaking, aktivitet, meistring og trivsel i alle livsfasar. [https://www.regjeringen.no/contentassets/84138eb559e94660bb84158f2e62a77d/nn-no/pdfs/stm201820190019000dddpdfs.pdf Meld.St.19 Folkehelsemeldinga 2018-2019]
+Frivilligerklæringa er regjeringa si erklæring for samspel med frivillig sektor, og trekke opp grunnleggande prinsipp og overordna mål for samspelet mellom regjering, statlege styresmakter og frivillig sektor. Føremålet med erklæringa er å bidra til at staten fører ein heilskapleg frivilligpolitikk som skaper føreseielelge vilkår for frivillig sektor.<section begin="frivillige_2"></section>
 {| class="wikitable"
 |-
@@ Linje 212: / Linje 215: @@
 |}
 <section end="frivillige_2"></section>
 === Mobbing og trivsel i skulen ===
-<section begin="mobbing_1"></section>
+Den nasjonale elevundersøkinga frå 2019 syner at 6% av elevane vert [https://www.udir.no/tall-og-forskning/finn-forskning/rapporter/elevundersokelsen-2019-mobbing-og-arbeidsro/ mobba, enten av medelever, digitalt eller av vaksne på skulen.] <section begin="mobbing_1"></section>Tala for mobbing i gamle Sogn og Fjordane ligg under gjennomsnittet for resten av landet. [https://skoleporten.udir.no/rapportvisning/grunnskole/laeringsmiljoe/elevundersoekelsen/sogn-og-fjordane-fylke?orgaggr=a&kjonn=a&trinn=7&sammenstilling=4&fordeling=2 Utvalde kommunar i fylket har trend i positiv utvikling], med mindre mobbing generelt i skulen. Den same positive utviklinga ser ein i trivsel på skulane.
-Tala for mobbing i Sogn og Fjordane ligg under gjennomsnittet for resten av landet. [http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?headers=AAR&headers=TRINN&headers=KJONN&TRINNslice=7&AARslice=2011_2015&stubs=GEO&measure=common&virtualslice=MEIS_MA5_value&GEOslice=0&TRINNsubset=7+-+10&layers=virtual&GEOsubset=0%2C14%2C1401%2C1416%2C1428+-+1432%2C1438+-+1441%2C1449&study=http%3A%2F%2F158.36.43.146%3A80%2Fobj%2FfStudy%2FMobbing&mode=cube&KJONNsubset=0%2C1+-+2&virtualsubset=MEIS_MA5_value&v=2&KJONNslice=0&AARsubset=2011_2015&measuretype=4&cube=http%3A%2F%2F158.36.43.146%3A80%2Fobj%2FfCube%2FMobbing_C1&top=yes Utvalde kommunar i fylket har trend i positiv utvikling], med mindre mobbing generelt i skulen. Same positive utviklinga ser ein på trivsel i skulen. Dei siste 5 åra har [http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?headers=AAR&headers=KJONN&TRINNslice=7&AARslice=2007_2011&stubs=GEO&stubs=TRINN&measure=common&virtualslice=MEIS_MA5_value&GEOslice=0&TRINNsubset=7+-+10&layers=virtual&GEOsubset=0%2C14%2C1401%2C1416%2C1428+-+1432%2C1438+-+1441%2C1449&study=http%3A%2F%2F158.36.43.146%3A80%2Fobj%2FfStudy%2FTrivsel-i-skolen&mode=cube&KJONNsubset=0&virtualsubset=MEIS_MA5_value&v=2&KJONNslice=0&AARsubset=2007_2011+-+2011_2015&measuretype=4&cube=http%3A%2F%2F158.36.43.146%3A80%2Fobj%2FfCube%2FTrivsel-i-skolen_C1&top=yes tala for trivsel] auka for kommunane.
 Det er viktig med fokus på vidare systematisk arbeid for å førebyggje mobbing i skule og barnehagar.
@@ Linje 224: / Linje 224: @@
 {| class="wikitable"
 |-
-| ''Mobbing er en vesentlig individuell risikofaktor for psykiske lidelser (Fosse 2006). Barn som mobbes har opptil sju ganger høyere risiko for psykiske plager som engstelse, depresjon, ensomhet og rastløshet, enn barn som ikke mobbes. Blant barn og unge som mobbes er også kroppslige helseplager som hodepine, ryggsmerter, "vondt i magen" og svimmelhet, dobbelt så vanlig som blant andre barn. Jo oftere et barn blir mobbet jo større er risikoen for helseplager (Nordhagen 2005).&nbsp;Sammenhengen mellom mobbing og helseplager understreker at det er viktig å forebygge mobbing i skolen. Det er dessuten viktig å følge med på statistikk over andelen som har vært utsatt for mobbing for å si om hvordan iverksatte tiltak fungerer, og for å kunne drive lokalt kvalitetsforbedringsarbeid.&nbsp;Kjelde: <nowiki>''</nowiki>''[http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?v=2&submode=ddi&study=http://10.1.5.16:80/obj/fStudy/Mobbing&cube=http://10.1.5.16:80/obj/fCube/Mobbing_C1&mode=documentation&top=yes fhi.no]
+| Barn og unge som opplever mobbing har betydelig økt risiko for å få psykiske problemer, søvnvansker og kroppslige plager som hodepine og magesmerter (Singham, 2017; Klomek, 2015).
+Det finnes en rekke verktøy og programmer som kan forebygge mobbing og fremme god samhandling mellom barn og unge.
+Når det gjelder digital mobbing, er det flere grunner til å være bekymret for konsekvensene: Det er vanskeligere å skjerme seg fra digital mobbing enn fra annen mobbing. Anonymiteten gjør at naturlige grenser for hvordan man oppfører seg mot andre, opphører. For den som blir mobbet er det vanskelig å stoppe eller begrense spredningen av digitalt innhold, og dette gjør situasjonen mer uforutsigbar og skremmende. Mobbingen kan nå ut til et stort publikum, noe som gjør at den som blir mobbet kan kjenne seg utrygg i alle sosiale situasjoner. (Kowalski, 2014; Slonje, 2008; Spears, 2015; Roland, 2014).Kjelde:[https://www.fhi.no/hn/folkehelse/artikler/trygt-og-godt-oppvekstmiljo-i-kommunen/ www.fhi.no]
 |}
 <section end="mobbing_2"></section>
 = Skader og ulykker =
-=== Personskadar behandla i sjukehus ===
+=== Personskader behandla i sjukehus ===
-<section begin="personskadar_1"></section>
+<section begin="personskadar_1"></section>Utviklinga av personskader har gått jamt ned på lands-og fylkesbasis sidan 1950-talet. [http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?stubs=GEO&stubs=SYKDGRUPPE&stubs=AAR&measure=common&GEOslice=0&layers=KJONN&layers=ALDER&layers=virtual&study=http%3A%2F%2F10.1.5.16%3A80%2Fobj%2FfStudy%2Fpersonskader-nprsomatikk2020&SYKDGRUPPEsubset=S00T78%2CS00S09+-+T36T65&mode=cube&KJONNsubset=0&virtualsubset=MEIS_MA3_value&KJONNslice=0&AARslice=2011_2013&virtualslice=MEIS_MA3_value&ALDERslice=0_120&GEOsubset=0%2C46%2C4602%2C4638%2C4645+-+4648%2C4651&ALDERsubset=0_120&SYKDGRUPPEslice=S00T78&v=2&AARsubset=2011_2013%2C2013_2015%2C2015_2017&submode=table&measuretype=4&cube=http%3A%2F%2F10.1.5.16%3A80%2Fobj%2FfCube%2Fpersonskader-nprsomatikk2020_C1&top=yes Kommunane har variasjon seg i mellom] og noko variasjon frå år til år. <section end="personskadar_1"></section><section begin="personskadar_2"></section>
-Utviklinga av personskadar har gått jamt ned på landsbasis sidan 1950-talet. Sogn og Fjordane ligg over landsgjennomsnittet, og det har det vore lite endring i innlegging grunna personskadar sidan 2008. [http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?headers=AAR&AARslice=2013_2015&stubs=GEO&stubs=SYKDGRUPPE&measure=common&virtualslice=MEIS_MA3_value&GEOslice=0&layers=KJONN&layers=virtual&GEOsubset=0%2C14%2C1401%2C1416%2C1428+-+1432%2C1438+-+1441%2C1449&study=http%3A%2F%2F158.36.43.146%3A80%2Fobj%2FfStudy%2FSykehusinnleggelsergenerell-somatikk&SYKDGRUPPEsubset=S00_T35%2CS00_S09+-+S72_0_72_2&mode=cube&SYKDGRUPPEslice=S00_T35&KJONNsubset=0&virtualsubset=MEIS_MA3_value&v=2&KJONNslice=0&AARsubset=2010_2012+-+2013_2015&measuretype=4&cube=http%3A%2F%2F158.36.43.146%3A80%2Fobj%2FfCube%2FSykehusinnleggelsergenerell-somatikk_C1&top=yes Kommunane har variasjon seg i mellom] og noko variasjon frå år til år. Ein har ikkje sikker grunn til at Sogn og Fjordane ligg høgare enn landet generelt på innlegging grunna personskadar.
-<section end="personskadar_1"></section>
-<section begin="personskadar_2"></section>
 {| class="wikitable"
 |-
-| Blant eldre er hoftebrot spesielt alvorleg då det kan føre til redusert funksjonsevne og behov for hjelp, og dermed redusert livskvalitet. Blant ungdom og unge menn gjev trafikkulykker både redusert helse og tapte liv. Det er et betydelig potensial for førebygging av skader og ulykker. Sjukehusbehandla personskadar synar berre omfanget av dei alvorlegaste skadane''.&nbsp; Kjelde: <nowiki>''</nowiki>''[http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?headers=AAR&stubs=GEO&stubs=SYKDGRUPPE&measure=common&virtualslice=MEIS_MA3_value&GEOsubset=0,14,1401,1412,1416,1428+-+1439&layers=KJONN&layers=virtual&study=http://10.1.5.16:80/obj/fStudy/personskader-nprsomatikk&SYKDGRUPPEsubset=S00_T35&mode=documentation&v=2&KJONNsubset=0&virtualsubset=MEIS_MA3_value&KJONNslice=0&AARsubset=2008_2010+-+2011_2013&measuretype=4&submode=ddi&cube=http://10.1.5.16:80/obj/fCube/personskader-nprsomatikk_C1&top=yes fhi.no]
+| Blant eldre er hoftebrot spesielt alvorleg då det kan føre til redusert funksjonsevne og behov for hjelp, og dermed redusert livskvalitet. Blant ungdom og unge menn gjev trafikkulykker både redusert helse og tapte liv. Det er eit betydelie potensial for førebygging av skader og ulukker. Sjukehusbehandla personskader synar berre omfanget av dei alvorlegaste skadane''.&nbsp; Kjelde: <nowiki>''</nowiki>''[https://www.fhi.no/fp/folkesykdommer/beinskjorhet/beinskjorhet-og-brudd---fakta-om-os/ fhi.no]
 |}
 <section end="personskadar_2"></section>
 === Andre ulykker ===
-<section begin="ulykker"></section>
+<section begin="ulykker"></section>'''Trafikkulykker:''' Drepne i trafikken varierer frå kommune til kommune. I følgje data frå [http://kommuneprofilen.no/Profil/Samferdsel/DinRegion/samf_ulykker_region.aspx kommuneprofilen.no (velg Sogn og Fjordane)] har det vore meir enn ei halvering av drepne og skadde i trafikken i åra 2000-2018 i Sogn og Fjordane med nokre variasjonar frå år til år.
-'''Trafikkulykker:''' Drepne i trafikken varierer mykje frå kommune til kommune. I følgje data frå [http://kommuneprofilen.no/Profil/Samferdsel/DinRegion/samf_ulykker_region.aspx kommuneprofilen.no (velg Sogn og Fjordane)] har det vore over ein halvering av drepne og skadde i trafikken sidan år 2000 i Sogn og Fjordane.
-'''Drukningsulykker:  '''Tal frå [http://www.folkehjelp.no/Presse/Drukningsstatistikk Norsk Folkehjelp] viser at Sogn og Fjordane har 2 til 10 drukningsulykker årleg siste 4 åra.
+'''Drukningsulykker: '''Det druknar ca 100 personar årleg i Norge. Vaksne menn er overrepresentert på denne statistikken Tal frå [https://www.redningsselskapet.no/drukning/ Redningsselskapet] viser at Sogn og Fjordane har lege på 3-10 drukningsulkker årleg i tidsrommet 2010-2019.
-'''Brann: '''Tal frå [http://stat.dsb.no/Dialog/varval.asp?ma=U902&ti=Antall+omkomne+i+brann+totalt+og+pr+100.000+innbyggere,+etter+fylke+og+år&path=../Database/DSB/1_Brann/1_Omkomne/3_PrDagensDato/&lang=5 DSB] viser at omkomne i brann i Sogn og Fjordane årleg er lave: 2013: 1, 2014: 0, 2015: 2, 2016: 1.
+'''Brann:  '''Sidan DSB starta registreringene av omkomne i brann i 1979 har det i snitt omkomme 61 personer kvart år i Norge. Over 80 prosent har omkomme i bustadbrann. Eldre og pleietrengande, personar med nedsatt funksjonsevne og rusavhengige er spesielt utsett. Tal fra DSB syner at cirka 75 prosent av dei som døyr i brann er i desse gruppene.Tal frå [http://stat.dsb.no/Dialog/varval.asp?ma=U902&ti=Antall+omkomne+i+brann+totalt+og+pr+100.000+innbyggere,+etter+fylke+og+år&path=../Database/DSB/1_Brann/1_Omkomne/3_PrDagensDato/&lang=5 DSB] viser at omkomne i brann i Sogn og Fjordane årleg er låge.<section end="ulykker"></section>
-<section end="ulykker"></section>
 = Helserelatert atferd =
 === Fysisk aktivitet ===
-<section begin="fysisk_1"></section>
+<section begin="fysisk_1"></section>Statistikkgrunnlaget for fysisk aktivitet blant barn og unge i Sogn og Fjordane er lite, resultata varierer frå år til år og mellom kommunane.  [https://www.fhi.no/nettpub/hin/levevaner/fysisk-aktivitet/#fysisk-aktivitet-blant-barn-og-unge På landsbasis] oppfyller omlag 80-90 % av barn i barneskulealder  tilrådingane om å vere fysisk aktive dagleg i over 60 minutt. Halvparten av 15- åringane oppfyller tilrådingane. Barn og unge sit stille store delar av dagen, omtrent halvparten av dagen sit 6-åringane stille. 15-åringane sit stille heile ni timar kvar dag heile veka gjennom.
-[https://statistikk.samhandlingsbarometeret.no/webview/index.jsp?headers=ar&stubs=geo&stubs=alder&stubs=kjonn&measure=common&virtualslice=Andel_value&layers=virtual&arsubset=2011+-+2015&study=https%3A%2F%2F161.4.9.106%3A443%2Fobj%2FfStudy%2FB9&kjonnsubset=3&mode=cube&alderslice=11&virtualsubset=Andel_value&v=2&geoslice=1401&aldersubset=11+-+15&measuretype=4&cube=https%3A%2F%2Fstatistikk.samhandlingsbarometeret.no%3A443%2Fobj%2FfCube%2FB9_C1&kjonnslice=3&geosubset=1401%2C1416%2C1428+-+1432%2C1438+-+1441%2C1449&arslice=2013&top=yes Tal frå undersøking av fysisk aktivitet blant barn og ungdom i Sogn og Fjordane] er sprikande. Statistikkgrunnlaget er lite og resultata varierer frå år til år og mellom kommunane. Generelt viser tala at 10-20% av barn og ungdom mellom 11 og 15 år er fysisk aktive dagleg, i over 60 minutt som er anbefalingar frå Helsedirektoratet. [https://statistikk.samhandlingsbarometeret.no/webview/index.jsp?headers=rstal&stubs=Kommune&stubs=Klassetrinnvgskule&stubs=Kjnn&measure=common&virtualslice=Ingenidrettpfritid_value&layers=virtual&study=https%3A%2F%2F161.4.9.106%3A443%2Fobj%2FfStudy%2FF1&Klassetrinnvgskulesubset=2&mode=cube&virtualsubset=Ingenidrettpfritid_value&v=2&rstalslice=2012&Klassetrinnvgskuleslice=2&measuretype=4&rstalsubset=2012&cube=https%3A%2F%2Fstatistikk.samhandlingsbarometeret.no%3A443%2Fobj%2FfCube%2FF1_C1&Kommunesubset=14+-+1401%2C1416%2C1428+-+1432%2C1438+-+1441%2C1449&Kjnnsubset=1+-+2&Kjnnslice=1&Kommuneslice=14&top=yes Tal frå vidaregåande skule] viser at 70-90% av ungdom i Sogn og Fjordane har aktivitet med idrett på fritida.
-<section end="fysisk_1"></section>
+[http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?headers=AAR&AARslice=2019_2019&stubs=GEOGRAFI&measure=common&virtualslice=MEIS_value&layers=virtual&study=http%3A%2F%2F10.1.5.16%3A80%2Fobj%2FfStudy%2Ffysak-ungd2020&mode=cube&GEOGRAFIslice=0&virtualsubset=MEIS_value&v=2&AARsubset=2012_2012+-+2019_2019&GEOGRAFIsubset=0%2C46%2C4602%2C4638%2C4645+-+4648%2C4651&measuretype=4&cube=http%3A%2F%2F10.1.5.16%3A80%2Fobj%2FfCube%2Ffysak-ungd2020_C1&top=yes Tal frå Ungdata 2017 og 2018] viser at 80-95% av ungdom i Vestland er fysisk aktive på fritida.
-<section begin="fysisk_2"></section>
+Blant vaksne er det om lag 30 prosent som oppfyller tilrådingane. (kjelde; Folkehelserapporten 2014, fhi.no).
+<section end="fysisk_1"></section><section begin="fysisk_2"></section>
 {| class="wikitable"
 |-
 | Regelmessig fysisk aktivitet er viktig for barn si vekst og utvikling. Helsedirektoratet anbefaler at barn og unge deltar i fysisk aktivitet med moderat eller høg intensitet i minimum 60 minutt dagleg. I tillegg bør barn og unge utføre aktivitet med høg intensitet minst tre gonger i veka. Vaksne bør ha moderat fysisk aktivitet 150 minutt kvar veke, eller 75 minutt med aktivitet med høg intensitet i veka.
-''Kjelde: '<nowiki/>'''[http://www.fhi.no/artikler/?id=110551 Folkehelserapporten 2014, Fysisk aktivitet i Norge]'''''<nowiki/>''' og '<nowiki/>'''[https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/806/Anbefalinger-om-kosthold-ernering-og-fysisk-aktivitet-IS-2170.pdf Anbefalinger om kosthold,ernæring og fysisk aktivitet ( s.12) - Helsedirektoretet]
+''Kjelde: <nowiki/>'''[http://www.fhi.no/artikler/?id=110551 Folkehelserapporten 2014, Fysisk aktivitet i Norge]'''''<nowiki/> og '''<nowiki/>'''[https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/806/Anbefalinger-om-kosthold-ernering-og-fysisk-aktivitet-IS-2170.pdf Anbefalinger om kosthold,ernæring og fysisk aktivitet ( s.12) - Helsedirektoretet]
+Fysisk aktivitet kan gje eit betre sjølvbilde, betre sosial tilpassing, auka tru på eigen mestring og trivsel. I tillegg er fysisk aktivitet viktig for læring ''[https://www.fhi.no/publ/2016/barn-miljo-og-helse/ (FHI 2016; Barn, miljø og helse, risiko og helsefremmende faktorer)]''.
+Det er eit stort potensiale for auka fysisk aktivitet i det å gå- på fritida, gjennom daglege gjeremål og transport til og frå arbeid, skule og fritidsaktivitetar ([https://www.regjeringen.no/contentassets/84138eb559e94660bb84158f2e62a77d/nn-no/pdfs/stm201820190019000dddpdfs.pdf Folkehelsemeldingen, Meld. St (2018-2019)]. Nyare forsking på fysisk aktivitet og helse gjennom livet syner at fysisk aktive vil ha langt betre fysisk og psykisk helse enn fysisk inaktive. Berre nokre få minuttar dagleg fysisk aktivitet tilsvarande rask gange, har stor helsegevinst.
+For lite fysisk aktivitet kan auke risikoen for sjukdommar som hjerteinfarkt, kreft og type 2 diabetes. Inaktivitet og mykje stillesitting er knytt til auka risiko for fleire folkesjukdommar og død før 70 års alder''.''
+''Kjelde: https://www.fhi.no/nettpub/hin/levevaner/fysisk-aktivitet/''
 |}
 <section end="fysisk_2"></section>
@@ Linje 269: / Linje 276: @@
 === Kosthald ===
 <section begin="kosthald_1"></section>
-Tal frå Samhandlingsbarometeret viser [https://statistikk.samhandlingsbarometeret.no/webview/index.jsp?headers=ar&stubs=geo&stubs=alder&stubs=kjonn&measure=common&virtualslice=Andel_value&layers=virtual&arsubset=2011+-+2015&study=https%3A%2F%2F161.4.9.106%3A443%2Fobj%2FfStudy%2FB8&kjonnsubset=3&mode=cube&alderslice=11&virtualsubset=Andel_value&v=2&geoslice=14&aldersubset=11+-+15&measuretype=4&cube=https%3A%2F%2F161.4.9.106%3A443%2Fobj%2FfCube%2FB8_C1&kjonnslice=3&geosubset=14%2C1401%2C1416%2C1428+-+1432%2C1438+-+1441%2C1449&arslice=2013&top=yes at omlag 50% barn og unge mellom 11 og 15 år et frukt dagleg]. [https://statistikk.samhandlingsbarometeret.no/webview/index.jsp?headers=rstal&stubs=Kommune&stubs=Kjnn&stubs=Klassetrinnvgskule&measure=common&virtualslice=Etdufrukt_value&layers=virtual&study=https%3A%2F%2F161.4.9.106%3A443%2Fobj%2FfStudy%2FF4&Klassetrinnvgskulesubset=2&mode=cube&virtualsubset=Etdufrukt_value&v=2&rstalslice=2012&Klassetrinnvgskuleslice=2&measuretype=4&rstalsubset=2012&cube=https%3A%2F%2F161.4.9.106%3A443%2Fobj%2FfCube%2FF4_C1&Kommunesubset=14+-+1401%2C1416%2C1428+-+1432%2C1438+-+1441%2C1449&Kjnnsubset=1+-+2&Kjnnslice=1&Kommuneslice=14&top=yes I den vidaregåande skulen] er det liknande resultat, men med noko meir variasjon mellom kommunane. [https://statistikk.samhandlingsbarometeret.no/webview/index.jsp?headers=rstal&stubs=Kommune&stubs=Kjnn&stubs=Klassetrinn&measure=common&virtualslice=Etgrnsaker_value&layers=virtual&study=https%3A%2F%2F161.4.9.106%3A443%2Fobj%2FfStudy%2FF5&mode=cube&virtualsubset=Etgrnsaker_value&v=2&rstalslice=2012&rstalsubset=2012&measuretype=4&cube=https%3A%2F%2F161.4.9.106%3A443%2Fobj%2FfCube%2FF5_C1&Kommunesubset=14+-+1401%2C1416%2C1428+-+1432%2C1438+-+1441%2C1449&Kjnnsubset=1+-+2&Klassetrinnslice=2&Kjnnslice=1&Klassetrinnsubset=2&Kommuneslice=14&top=yes På vidaregåande et om lag halvparten av ungdom grønsaker dagleg]. Igjen er talmaterialet noko lågt som gir forskjellar mellom kommunane. Det er interessant å observere at jenter generelt et meir frukt og grønsaker i alle aldersgrupper. Tala seier ikkje noko om variasjon i kosthald eller i kva form frukt og grønsaker vert konsumert.
+Tal frå Samhandlingsbarometeret og Ungdata 2017 viser [https://www.samhandlingsbarometeret.no/webview/index.jsp?headers=Skoleniva&headers=Kjonn&stubs=Kommune&measure=common&virtualslice=Prosent_JA_value&layers=virtual&Skolenivasubset=1+-+2&study=https%3A%2F%2F10.94.184.62%3A443%2Fobj%2FfStudy%2FUng2017matvan2&mode=cube&v=2&virtualsubset=Prosent_JA_value&Kjonnsubset=1+-+2&measuretype=4&Kommunesubset=14+-+1449&cube=https%3A%2F%2Fstatistikk.samhandlingsbarometeret.no%3A443%2Fobj%2FfCube%2FUng2017matvan2_C1&top=yes at berre 20-40% av barn og unge mellom 11 og 15 år et frukt og bær dagleg]. Det er liknande resultat [https://www.samhandlingsbarometeret.no/webview/index.jsp?headers=Skoleniva&headers=Kjonn&stubs=Kommune&measure=common&virtualslice=Prosent_JA_value&layers=virtual&Skolenivasubset=1+-+2&study=https%3A%2F%2F10.94.184.62%3A443%2Fobj%2FfStudy%2FUng2017matvan2&mode=cube&v=2&virtualsubset=Prosent_JA_value&Kjonnsubset=1+-+2&measuretype=4&Kommunesubset=14+-+1449&cube=https%3A%2F%2Fstatistikk.samhandlingsbarometeret.no%3A443%2Fobj%2FfCube%2FUng2017matvan2_C1&top=yes i den vidaregåande skulen], men det er lite data tilgjengeleg når det gjeld dette. Det er interessant å observere at jenter generelt et meir frukt og grønsaker i alle aldersgrupper. Tala seier ikkje noko om variasjon i kosthald eller i kva form frukt og grønsaker vert konsumert.<section end="kosthald_1"></section>[https://www.samhandlingsbarometeret.no/webview/index.jsp?headers=Skoleniva&headers=Kjonn&stubs=Kommune&measure=common&virtualslice=Prosent_JA_value&layers=virtual&Skolenivasubset=1+-+2&study=https%3A%2F%2F10.94.184.62%3A443%2Fobj%2FfStudy%2FUng2017matvan4&mode=cube&v=2&virtualsubset=Prosent_JA_value&Kjonnsubset=1+-+2&measuretype=4&Kommunesubset=14+-+1449&cube=https%3A%2F%2F10.94.184.62%3A443%2Fobj%2FfCube%2FUng2017matvan4_C1&top=yes Omlag halvparten av ungdomsskule- og vidaregåandeelevar et fisk to eller fleire gongar i veka.]<section begin="kosthald_2"></section>
-<section end="kosthald_1"></section>
-<section begin="kosthald_2"></section>
 {| class="wikitable"
 |-
@@ Linje 280: / Linje 284: @@
 Mange barn får i seg for mykje sukker gjennom brus eller saft. Ein halv liter brus eller saft inneheld om lag 50 gram sukker som svarar til 25 sukkerbitar. ''Kjelde: '<nowiki/>'''[http://www.matportalen.no/rad_til_spesielle_grupper/tema/barn/gi_barna_sunne_drikkevaner Matportalen.no, Helsedirektoratet]'''''
-'<nowiki/>'''''Virkemidlene for å fremme sunne valg ligger i all hovedsak utenfor helsesektoren, og samarbeidet med andre sektorer, frivillige organisasjoner og private aktører er viktig. Dette er en felles oppgave. Ansvaret på tvers av sektorer må i større grad synliggjøres.'' ''Kjelde: ''''''<nowiki/>''[https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld-st-34-20122013/id723818/?ch=1&q= Meld.St.34 Folkehelsemeldingen 2012-2013. God helse – felles ansvar (s.75).]''
+Måla for ''Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen (2017 – 2021)'' fram mot 2021 er:
+– å auke forbruket av grønsaker, frukt og bær, grove kornvarer og fisk med 20 prosent
+– å redusere innhaldet av tilsett sukker i kosten til 11 energiprosent
+– å redusere innhaldet av metta feitt i kosten til 12 energiprosent
+– å redusere innhaldet av salt i kosten frå 10 gram til 8 gram per dag<nowiki/>'''''.'''''
+'''''Kjelde: ''''''<nowiki/>''[https://www.regjeringen.no/contentassets/84138eb559e94660bb84158f2e62a77d/nn-no/pdfs/stm201820190019000dddpdfs.pdf Meld.St.19 Folkehelsemeldingen 2018-2019. Gode liv i eit trygt samfunn (s.120).]''
 |}
 <section end="kosthald_2"></section>
@@ Linje 286: / Linje 300: @@
 === Overvekt ===
 <section begin="overvekt_1"></section>
-[http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?headers=AAR&AARslice=2008_2010&stubs=GEO&measure=common&virtualslice=RATE_value&GEOslice=0&GEOsubset=0%2C14%2C1401%2C1416%2C1428+-+1432%2C1438+-+1441%2C1449&layers=virtual&study=http%3A%2F%2F10.1.5.16%3A80%2Fobj%2FfStudy%2FOvervekt-MFR&mode=cube&virtualsubset=RATE_value&v=2&AARsubset=2008_2010+-+2013_2015&measuretype=4&cube=http%3A%2F%2F10.1.5.16%3A80%2Fobj%2FfCube%2FOvervekt-MFR_C1&top=yes Andel gravide med KMI over 25] har vore stabilt høg siste 5 år. [http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?headers=AAR&headers=virtual&AARslice=2012_2015&stubs=GEOGRAFI&stubs=KMI_KAT&stubs=KJONN&measure=common&virtualslice=MEIS_value&study=http%3A%2F%2F158.36.43.146%3A80%2Fobj%2FfStudy%2Fsesjon1-KMI&KMI_KATslice=overv_inkl_fedme&mode=cube&KJONNsubset=0%2C1+-+2&GEOGRAFIslice=0&virtualsubset=MEIS_value&v=2&KJONNslice=0&AARsubset=2011_2014+-+2012_2015&GEOGRAFIsubset=0%2C14%2C1401%2C1416%2C1428+-+1432%2C1438+-+1441%2C1449&measuretype=4&cube=http%3A%2F%2F158.36.43.146%3A80%2Fobj%2FfCube%2Fsesjon1-KMI_C1&KMI_KATsubset=overv_inkl_fedme%2Cfedme+-+preFedme&top=yes Sesjonstal frå 2011 til 2015] viser generelt forhøgja KMI. [https://statistikk.samhandlingsbarometeret.no/webview/index.jsp?headers=rstal&stubs=Kommune&stubs=Klassetrinn&stubs=Kjnn&measure=common&virtualslice=BMI_malt_value&layers=virtual&study=https%3A%2F%2F161.4.9.106%3A443%2Fobj%2FfStudy%2FE14&mode=cube&virtualsubset=BMI_malt_value&v=2&rstalslice=2012&rstalsubset=2012&measuretype=4&cube=https%3A%2F%2Fstatistikk.samhandlingsbarometeret.no%3A443%2Fobj%2FfCube%2FE14_C1&Kommunesubset=14+-+1401%2C1416%2C1428+-+1432%2C1438+-+1441%2C1449&Kjnnsubset=1+-+2&Klassetrinnslice=2&Kjnnslice=1&Klassetrinnsubset=2&Kommuneslice=14&top=yes BMI målt i vidaregåande skule 2012] KMI under 25. [https://statistikk.samhandlingsbarometeret.no/webview/index.jsp?headers=rstal&headers=Alder&Geografisubset=1401%2C1416%2C1428+-+1432%2C1438+-+1441%2C1449&stubs=Geografi&stubs=Kjnn&measure=common&virtualslice=BMI_value&layers=virtual&charttype=null&study=https%3A%2F%2F161.4.9.106%3A443%2Fobj%2FfStudy%2FB5&Aldersubset=11+-+13&Alderslice=11&mode=cube&Geografislice=1401&virtualsubset=BMI_value&v=2&rstalslice=2011&measuretype=4&rstalsubset=2011&Kjnnsubset=1+-+2&cube=https%3A%2F%2Fstatistikk.samhandlingsbarometeret.no%3A443%2Fobj%2FfCube%2FB5_C1&Kjnnslice=1&top=yes Tal frå elevar 11 og 13 år gamle i 2011] viser normale verdiar.  Avgrensa talmateriale gjev variasjonar mellom kommunane og ein saknar data over tid. Ein bør merke seg at KMI stig frå 11 års alder og fram til vaksen alder, samt at [https://statistikk.samhandlingsbarometeret.no/webview/index.jsp?headers=ar&stubs=geo&stubs=alder&stubs=kjonn&measure=common&virtualslice=Andel_value&layers=virtual&arsubset=2011+-+2015&study=https%3A%2F%2F161.4.9.106%3A443%2Fobj%2FfStudy%2FB6&kjonnsubset=3&mode=cube&alderslice=11&virtualsubset=Andel_value&v=2&geoslice=1401&aldersubset=11+-+15&measuretype=4&cube=https%3A%2F%2Fstatistikk.samhandlingsbarometeret.no%3A443%2Fobj%2FfCube%2FB6_C1&kjonnslice=3&geosubset=1401%2C1416%2C1428+-+1432%2C1438+-+1441%2C1449&arslice=2013&top=yes elevar i alderen 11 til 15 år opplev seg som meir overvektig] enn kva faktiske målingar av KMI viser.
+[http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?headers=AAR&AARslice=2012_2014&stubs=GEO&measure=common&virtualslice=MEIS_value&GEOslice=0&GEOsubset=0%2C46%2C4602%2C4638%2C4645+-+4648%2C4651&layers=virtual&study=http%3A%2F%2F10.1.5.16%3A80%2Fobj%2FfStudy%2FOvervekt-MFR2020&mode=cube&virtualsubset=MEIS_value&v=2&AARsubset=2012_2014+-+2016_2018&measuretype=4&cube=http%3A%2F%2F10.1.5.16%3A80%2Fobj%2FfCube%2FOvervekt-MFR2020_C1&top=yes Andel gravide med KMI over 25] har vore stabilt høg siste 5 år. [http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?headers=AAR&stubs=GEOGRAFI&measure=common&virtualslice=MEIS_value&layers=KJONN&layers=KMI_KAT&layers=virtual&study=http%3A%2F%2F10.1.5.16%3A80%2Fobj%2FfStudy%2Fsesjon1-KMI2020&KMI_KATslice=overv_inkl_fedme&mode=cube&KJONNsubset=0&v=2&virtualsubset=MEIS_value&KJONNslice=0&AARsubset=2011_2014+-+2015_2018&GEOGRAFIsubset=0%2C46%2C4602%2C4638%2C4645+-+4648%2C4651&measuretype=4&cube=http%3A%2F%2F10.1.5.16%3A80%2Fobj%2FfCube%2Fsesjon1-KMI2020_C1&KMI_KATsubset=overv_inkl_fedme&top=yes Sesjonstal frå 2011 til 2018] viser at andel med KMI over 25 frå Sogn og Fjordane har lege stabilt på kring 26%, som er relativt høgt.
-<section end="overvekt_1"></section>
+Nasjonale tal syner at i perioden 2005-2018 har andel 8 og 9 åringar med overvekt og fedme vore stabil, på ca 20 %.
+[https://www.fhi.no/nettpub/ncd/overvekt/ungdom/ Frå 2005-2011 auka andel 15 åringar med overvekt eller fedme]. Blant 15 årige gutar har andel med overvekt eller fedme halde seg relativt stabil. Ein ser ein liten auke i overvekt eller fedme blant 15 årige jenter. I 2005 var andelen 15 år gamle jenter med overvekt eller fedme omlag 16 %, mens den i 2018 var omlag 21%.
-<section begin="overvekt_2"></section>
+Tromsøundersøkinga og Helseundersøkinga i Nord-Trøndelag tyder på at [https://www.fhi.no/nettpub/hin/ikke-smittsomme/overvekt-og-fedme/#vaksne-og-overvekt dei fleste vaksne har enten overvekt eller fedme, og at mindretalet har normal vekt.]
+Cirka 1 av 4 middelaldrande menn og 1 av 5 kvinner har no fedme med kroppsmasseindeks på 30 kg/m2 eller over. Andelen har auka dei siste 40-50 åra.   <section end="overvekt_1"></section><section begin="overvekt_2"></section>
 {| class="wikitable"
 |-
@@ Linje 305: / Linje 324: @@
 Erfaring viser at det for dei fleste er vanskelig å oppnå varig vektreduksjon når ein først har blitt overvektig. Førebygging av overvekt med tiltak som kan påverke mat- og aktivitetsvanar  er derfor viktig. ''Kjelde: <nowiki>''</nowiki>''[http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?v=2&submode=ddi&study=http://10.1.5.16:80/obj/fStudy/overvekt&cube=http://10.1.5.16:80/obj/fCube/overvekt_C1&mode=documentation&top=yes fhi.no]
 |}
-<section end="overvekt_2"></section>
+=== Søvn<section end="overvekt_2"></section> ===
+Insomni (søvnvansker) er den vanligste søvnforstyrrelsen og blant de vanligste helseplagene i alle aldersgrupper. Søvn er viktig for god helse. I de siste årene har vi fått mer kunnskap om søvnens betydning for helse og folkehelse. Dårlig eller for lite søvn kan påvirke humør, konsentrasjonsevne og yteevne ([https://www.fhi.no/nettpub/hin/psykisk-helse/sovnvansker-folkehelserapporten/ Folkehelserapporten, 2018]).
+Fullversjon av folkehelserapporten finn du [https://www.fhi.no/nettpub/hin/ her]
+Ungdom mellom 14 og 18 år har større søvnbehov en yngre barn og voksne. Dei treng litt over 9 timar søvn per natt. Ellers er hovudregelen at voksne treng  7 ½ til 8 timer søvn. 8-åringar skal legge seg ca kl. 20.00 og så legge seg eit kvarter seinare for kvart år. Ingen skulebarn/ungdom bør legge seg seinere enn kl. 21.30. (kjelde: [https://www.ung.no/helse/1785_S%C3%B8vn_er_viktig.html ung.no]). Nasjonale undersøkingar syner at ungdom i snitt berre søv 6,5 timar per natt på vekedagane ([https://www.fhi.no/nettpub/hin/grupper/barn-oppvekst/?term=s%C3%B8vn&h=1 Folkehelserapporten 2018]).[https://forskning.no/sovn-mobiltelefon-internett/ungdom-trenger-mer-sovn-men-sover-mindre/635924 Ein stor norsk studie syner at ungdom søv to timar mindre enn anbefalt på vekedagane]).
 === Røyking og rusmidlar ===
 <section begin="røyking_1"></section>
-[http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?headers=AAR&stubs=GEO&AARslice=2006_2010&measure=common&virtualslice=MEIS_MA10_value&GEOslice=0&layers=virtual&GEOsubset=0%2C14%2C1401%2C1412%2C1416%2C1428+-+1439&study=http%3A%2F%2F10.1.5.16%3A80%2Fobj%2FfStudy%2FRoyking&mode=cube&v=2&virtualsubset=MEIS_MA10_value&AARsubset=2006_2010+-+2011_2015&measuretype=4&cube=http%3A%2F%2F10.1.5.16%3A80%2Fobj%2FfCube%2FRoyking_C1&top=yes Utvalde kommunar i Sogn og Fjordane har sett ein fallande trend for kvinner] som røyker under svangerskapet. [https://statistikk.samhandlingsbarometeret.no/webview/index.jsp?headers=rstal&stubs=Kommune&stubs=Kjnn&stubs=Klassetrinnvgskule&measure=common&virtualslice=Daglegryking_value&layers=virtual&study=https://161.4.9.106:443/obj/fStudy/F8&Klassetrinnvgskulesubset=2&mode=cube&virtualsubset=Daglegryking_value&v=2&rstalslice=2012&Klassetrinnvgskuleslice=2&measuretype=4&rstalsubset=2012&cube=https://statistikk.samhandlingsbarometeret.no:443/obj/fCube/F8_C1&Kommunesubset=14+-+1401,1416,1428+-+1439&Kjnnsubset=1+-+2&Kjnnslice=1&Kommuneslice=14&top=yes Tala for røykevanar frå vidaregåande skule] er låge, men ein manglar samanlikningsgrunnlag frå fleire år. Tala frå Sogn og Fjordane føl trenden for den norske befolkninga som viser ein kraftig nedgang i røykarar i Noreg siste åra, spesielt blant ungdom.
+[http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?headers=AAR&AARslice=2014_2018&stubs=GEO&measure=common&virtualslice=MEIS_MA5_value&GEOslice=0&GEOsubset=0%2C46%2C4602%2C4638%2C4645+-+4648%2C4651&layers=virtual&study=http%3A%2F%2F10.1.5.16%3A80%2Fobj%2FfStudy%2FRoyking2020&mode=cube&v=2&virtualsubset=MEIS_MA5_value&AARsubset=2010_2014+-+2014_2018&measuretype=4&cube=http%3A%2F%2F10.1.5.16%3A80%2Fobj%2FfCube%2FRoyking2020_C1&top=yes Utvalde kommunar i Sogn og Fjordane har sett ein fallande trend for kvinner] som røyker under svangerskapet. [https://statistikk.samhandlingsbarometeret.no/webview/index.jsp?headers=rstal&stubs=Kommune&stubs=Kjnn&stubs=Klassetrinnvgskule&measure=common&virtualslice=Daglegryking_value&layers=virtual&study=https%3A%2F%2F161.4.9.106%3A443%2Fobj%2FfStudy%2FF8&Klassetrinnvgskulesubset=2&mode=cube&virtualsubset=Daglegryking_value&v=2&rstalslice=2012&Klassetrinnvgskuleslice=2&measuretype=4&rstalsubset=2012&cube=https%3A%2F%2Fstatistikk.samhandlingsbarometeret.no%3A443%2Fobj%2FfCube%2FF8_C1&Kommunesubset=14+-+1401%2C1412%2C1416%2C1428+-+1439&Kjnnsubset=1+-+2&Kjnnslice=1&Kommuneslice=14&top=yes Tala for røykevanar frå vidaregåande skule] er låge, men ein manglar samanlikningsgrunnlag frå fleire år. [https://statistikk.samhandlingsbarometeret.no/webview/index.jsp?headers=Skoleniva&headers=Kjonn&stubs=Kommune&Kjonnslice=2&measure=common&virtualslice=Prosent_JA_value&layers=virtual&Skolenivasubset=1+-+2&study=https%3A%2F%2F161.4.9.106%3A443%2Fobj%2FfStudy%2FUng2017roeyk1&mode=cube&virtualsubset=Prosent_JA_value&v=2&Kjonnsubset=1+-+2&Skolenivaslice=1&measuretype=4&Kommunesubset=14+-+1401%2C1412%2C1416%2C1428+-+1439%2C1449&cube=https%3A%2F%2F161.4.9.106%3A443%2Fobj%2FfCube%2FUng2017roeyk1_C1&Kommuneslice=14&top=yes Tal frå Ungdata 2017] viser at 85-95% av ungdomsskule elevane oppgir at dei aldri har røykt, medan 60-75% av elevane på vidaregåande seier det same. Tala frå Sogn og Fjordane føl trenden for den norske befolkninga som viser ein kraftig nedgang i røykarar i Noreg siste åra, spesielt blant ungdom.
-[https://statistikk.samhandlingsbarometeret.no/webview/index.jsp?headers=ar&stubs=geo&stubs=alder&stubs=kjonn&measure=common&virtualslice=Andel_value&layers=virtual&arsubset=2011+-+2015&study=https%3A%2F%2F161.4.9.106%3A443%2Fobj%2FfStudy%2FC3&kjonnsubset=3&mode=cube&alderslice=11&virtualsubset=Andel_value&v=2&geoslice=1401&aldersubset=11+-+15&measuretype=4&kjonnslice=3&cube=https%3A%2F%2F161.4.9.106%3A443%2Fobj%2FfCube%2FC3_C1&arslice=2013&geosubset=1401%2C1416%2C1428+-+1439&top=yes Ein høg del av elevar i 10. klasse har prøvd snus]. Tala beskriv ikkje den daglege bruken av snus.
+[https://statistikk.samhandlingsbarometeret.no/webview/index.jsp?headers=ar&stubs=geo&stubs=alder&stubs=kjonn&measure=common&virtualslice=Andel_value&layers=virtual&arsubset=2011+-+2015&study=https%3A%2F%2F161.4.9.106%3A443%2Fobj%2FfStudy%2FC3&kjonnsubset=3&mode=cube&alderslice=11&virtualsubset=Andel_value&v=2&geoslice=1401&aldersubset=11+-+15&measuretype=4&cube=https%3A%2F%2F161.4.9.106%3A443%2Fobj%2FfCube%2FC3_C1&kjonnslice=3&geosubset=1401%2C1412%2C1416%2C1428+-+1439&arslice=2013&top=yes Ein høg del av elevar i 10. klasse har prøvd snus]. Tala beskriv ikkje den daglege bruken av snus.
-[https://statistikk.samhandlingsbarometeret.no/webview/index.jsp?headers=rstal&stubs=Kommune&stubs=Klassetrinn&stubs=Kjnn&measure=common&virtualslice=Aldriprvtnarkotiskestoff_value&layers=virtual&study=https://161.4.9.106:443/obj/fStudy/F10&mode=cube&virtualsubset=Aldriprvtnarkotiskestoff_value&v=2&rstalslice=2012&rstalsubset=2012&measuretype=4&cube=https://statistikk.samhandlingsbarometeret.no:443/obj/fCube/F10_C1&Kommunesubset=14+-+1401,1416,1428+-+1439&Kjnnsubset=1+-+2&Klassetrinnslice=2&Kjnnslice=1&Klassetrinnsubset=2&Kommuneslice=14&top=yes Tal frå vidaregåande om ungdom som har prøvd narkotiske stoff] ligg lågt i Sogn og Fjordane.
+[https://statistikk.samhandlingsbarometeret.no/webview/index.jsp?headers=rstal&stubs=Kommune&stubs=Klassetrinn&stubs=Kjnn&measure=common&virtualslice=Aldriprvtnarkotiskestoff_value&layers=virtual&study=https%3A%2F%2F161.4.9.106%3A443%2Fobj%2FfStudy%2FF10&mode=cube&virtualsubset=Aldriprvtnarkotiskestoff_value&v=2&rstalslice=2012&rstalsubset=2012&measuretype=4&cube=https%3A%2F%2Fstatistikk.samhandlingsbarometeret.no%3A443%2Fobj%2FfCube%2FF10_C1&Kommunesubset=14+-+1401%2C1412%2C1416%2C1428+-+1439&Kjnnsubset=1+-+2&Klassetrinnslice=2&Kjnnslice=1&Klassetrinnsubset=2&Kommuneslice=14&top=yes Tal frå vidaregåande om ungdom som har prøvd narkotiske stoff] ligg lågt i gamle Sogn og Fjordane.
 <section end="røyking_1"></section>
@@ Linje 334: / Linje 359: @@
 === Tannhelse ===
 <section begin="tannhelse_1"></section>
-[http://www.sfj.no/tannhelse.343510.nn.html Tannhelsa til barn og unge i Sogn og Fjordane] er rekna for å vere god og ligg over landsgjennomsnittet.
+[https://www.ssb.no/statbank/sq/10039072 Tannhelsa til barn og unge i Sogn og Fjordane] er rekna for å vere stabilt god og ligg over landsgjennomsnittet. <section end="tannhelse_1"></section>
-<section end="tannhelse_1"></section>
 <section begin="tannhelse_2"></section>
@@ Linje 346: / Linje 370: @@
 === Sjukehusinnleggingar generelt ===
 <section begin="sjukehusinnleggingar_1"></section>
-Tal på [https://statistikk.samhandlingsbarometeret.no/webview/index.jsp?headers=tertial&stubs=komnrhjem&stubs=faggrp&measure=common&komnrhjemslice=14&virtualslice=I014_v1_value&faggrpsubset=TOT&tertialsubset=2009+-+2016&hfidsubset=HFD&layers=hfid&layers=virtual&tertialslice=2016&hfidslice=HFD&study=https%3A%2F%2F161.4.9.106%3A443%2Fobj%2FfStudy%2FI014-N14&mode=cube&faggrpslice=TOT&v=2&virtualsubset=I014_v1_value&komnrhjemsubset=14%2C1401%2C1416%2C1429+-+1432%2C1438+-+1441%2C1449&measuretype=4&cube=https%3A%2F%2F161.4.9.106%3A443%2Fobj%2FfCube%2FI014-N14_C1&top=yes innleggingar på sjukehus for pasientar i Sogn og Fjordane] har vore relativt stabilt frå 2009 til 2016.
+Tal på [https://www.ssb.no/statbank/table/10261/tableViewLayout1/ innleggingar på sjukehus for pasientar i Sogn og Fjordane] har vore relativt stabil frå 2015-2019. Det er usikkert kva som er årsak til auka frå åra før.
 <section end="sjukehusinnleggingar_1"></section>
 === Diabetes ===
 <section begin="diabetes_1"></section>
-[http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?headers=AAR&AARslice=2008_2010&stubs=GEO&measure=common&virtualslice=MEIS_MA3_value&GEOslice=0&layers=KJONN&layers=virtual&GEOsubset=0%2C14%2C1401%2C1412%2C1416%2C1428+-+1439&study=http%3A%2F%2F10.1.5.16%3A80%2Fobj%2FfStudy%2Ft2-diabetes&mode=cube&KJONNsubset=0&virtualsubset=MEIS_MA3_value&v=2&KJONNslice=0&AARsubset=2008_2010+-+2014_2016&measuretype=4&cube=http%3A%2F%2F10.1.5.16%3A80%2Fobj%2FfCube%2Ft2-diabetes_C1&top=yes Bruk av legemiddel til behandling av type 2-diabetes] har auka gradvis frå 2008 til 2016, både nasjonalt og i Sogn og Fjordane. Tala for dei utvalde kommunane varierer.
+[http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?headers=AAR&AARslice=2016_2018&stubs=GEO&measure=common&virtualslice=MEIS_MA3_value&GEOslice=0&GEOsubset=0%2C46%2C4602%2C4638%2C4645+-+4648%2C4651&layers=KJONN&layers=virtual&study=http%3A%2F%2F10.1.5.16%3A80%2Fobj%2FfStudy%2Ft2-diabetes2020&mode=cube&KJONNsubset=0&virtualsubset=MEIS_MA3_value&v=2&KJONNslice=0&AARsubset=2012_2014+-+2016_2018&measuretype=4&cube=http%3A%2F%2F10.1.5.16%3A80%2Fobj%2FfCube%2Ft2-diabetes2020_C1&top=yes Bruk av legemiddel til behandling av type 2-diabetes] har auka gradvis frå 2008 til 2018, både nasjonalt og i kommunane. Tala for dei utvalde kommunane varierer.
 <section end="diabetes_1"></section>
@@ Linje 365: / Linje 390: @@
 === Hjerte- og karsjukdomar ===
 <section begin="hjerte_1"></section>
-[http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?headers=AAR&stubs=GEO&stubs=DODAARGRUPPE&stubs=KJONN&measure=common&GEOslice=0&layers=ALDER&layers=virtual&study=http%3A%2F%2F158.36.43.146%3A80%2Fobj%2FfStudy%2FDodsarsakergenerell&DODAARGRUPPEslice=Hjerteogkarsykdommer&mode=cube&KJONNsubset=1+-+2&virtualsubset=MEIS_MA10_value&KJONNslice=1&DODAARGRUPPEsubset=Hjerteogkarsykdommer&AARslice=2002_2011&virtualslice=MEIS_MA10_value&ALDERslice=0_74&GEOsubset=0%2C14%2C1401%2C1412%2C1416%2C1428+-+1439&ALDERsubset=0_74&v=2&AARsubset=2002_2011+-+2006_2015&measuretype=4&cube=http%3A%2F%2F158.36.43.146%3A80%2Fobj%2FfCube%2FDodsarsakergenerell_C1&top=yes Det har sidan 2002 vore ein jamn reduksjon i dødelegheit (0-74 år) av hjerte- og karsjukdom]. Dette kan skuldast både meir effektiv behandling og førebygging, men også auka levealder i befolkninga generelt.
+[http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?headers=AAR&AARslice=2009_2018&stubs=GEO&stubs=DODAARGRUPPE&stubs=KJONN&measure=common&virtualslice=MEIS_MA10_value&GEOslice=0&ALDERslice=0_74&layers=ALDER&layers=virtual&GEOsubset=0%2C46%2C4602%2C4638%2C4645+-+4648%2C4651&study=http%3A%2F%2F10.1.5.16%3A80%2Fobj%2FfStudy%2FHKS-daar2020&DODAARGRUPPEslice=HJERTE_OG_KARSYKDOMMER&ALDERsubset=0_74&mode=cube&KJONNsubset=1+-+2&virtualsubset=MEIS_MA10_value&v=2&KJONNslice=1&AARsubset=2005_2014+-+2009_2018&measuretype=4&cube=http%3A%2F%2F10.1.5.16%3A80%2Fobj%2FfCube%2FHKS-daar2020_C1&DODAARGRUPPEsubset=HJERTE_OG_KARSYKDOMMER&top=yes Det har sidan 2002 vore ein jamn reduksjon i dødelegheit (0-74 år) av hjerte- og karsjukdom]. Dette kan skuldast både meir effektiv behandling og førebygging, men også auka levealder i befolkninga generelt.
 <section end="hjerte_1"></section>
 === Muskel- og skjelettlidingar ===
 <section begin="muskel_1"></section>
-[http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?headers=AAR&headers=ALDER&stubs=GEO&stubs=SYKDOMSGRUPPE&measure=common&GEOslice=0&layers=KJONN&layers=virtual&study=http%3A%2F%2F10.1.5.16%3A80%2Fobj%2FfStudy%2FKUHRmuskel-ogskjelett&mode=cube&virtualsubset=MEIS_MA3_value&KJONNsubset=0&KJONNslice=0&AARslice=2010_2012&virtualslice=MEIS_MA3_value&ALDERslice=0_74&GEOsubset=0%2C14%2C1401%2C1412%2C1416%2C1428+-+1439&ALDERsubset=0_74%2C15_29&v=2&SYKDOMSGRUPPEslice=MuskelSkjelett_Total_Eksk&AARsubset=2010_2012+-+2013_2015&measuretype=4&submode=table&cube=http%3A%2F%2F10.1.5.16%3A80%2Fobj%2FfCube%2FKUHRmuskel-ogskjelett_C1&SYKDOMSGRUPPEsubset=MuskelSkjelett_Total_Eksk%2CMuskelSkjelettLid_Ekskl_B+-+MuskelSkjelettPlage_Total&top=yes Sogn og Fjordane ligg rett over landsgjennomsnittet i registrering av muskel og skjelettlidingar i primærhelsetenesta]. Liknande trend finn ein og [http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?headers=AAR&stubs=GEO&stubs=SYKDGRUPPE&AARslice=2010_2012&measure=common&virtualslice=MEIS_MA3_value&GEOslice=0&layers=KJONN&layers=virtual&GEOsubset=0%2C14%2C1401%2C1412%2C1416%2C1428+-+1439&study=http%3A%2F%2F158.36.43.146%3A80%2Fobj%2FfStudy%2FSykehusinnleggelsergenerell-somatikk&SYKDGRUPPEsubset=M00_M99+-+S00_T35%2CS00_S09+-+S72_0_72_2&mode=cube&SYKDGRUPPEslice=M00_M99&KJONNsubset=0&virtualsubset=MEIS_MA3_value&v=2&KJONNslice=0&AARsubset=2010_2012+-+2013_2015&measuretype=4&cube=http%3A%2F%2F158.36.43.146%3A80%2Fobj%2FfCube%2FSykehusinnleggelsergenerell-somatikk_C1&top=yes i spesialisthelsetenesta, medan lårbeinsbrot] ligg på landsgjennomsnittet.
+[http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?headers=AAR&stubs=GEO&stubs=ALDER&stubs=SYKDOMSGRUPPE&measure=common&GEOslice=0&layers=KJONN&layers=virtual&study=http%3A%2F%2F10.1.5.16%3A80%2Fobj%2FfStudy%2FKUHRgenerell2020&mode=cube&KJONNsubset=0&virtualsubset=MEIS_MA3_value&KJONNslice=0&AARslice=2016_2018&virtualslice=MEIS_MA3_value&ALDERslice=0_74&GEOsubset=0%2C46%2C4602%2C4638%2C4645+-+4648%2C4651&ALDERsubset=0_74%2C15_29&v=2&AARsubset=2013_2015+-+2016_2018&SYKDOMSGRUPPEslice=HjerteKarTotalt&measuretype=4&cube=http%3A%2F%2F10.1.5.16%3A80%2Fobj%2FfCube%2FKUHRgenerell2020_C1&SYKDOMSGRUPPEsubset=HjerteKarTotalt+-+PsykiskePlagerLidelser_To&top=yes Sogn og Fjordane ligg rett over landsgjennomsnittet i registrering av muskel og skjelettlidingar i primærhelsetenesta]. Liknande trend finn ein og [http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?headers=AAR&AARslice=2015_2017&stubs=GEO&stubs=SYKDGRUPPE&measure=common&virtualslice=MEIS_MA3_value&GEOslice=0&ALDERslice=0_120&layers=KJONN&layers=ALDER&layers=virtual&GEOsubset=0%2C46%2C4602%2C4638%2C4645+-+4648%2C4651&study=http%3A%2F%2F10.1.5.16%3A80%2Fobj%2FfStudy%2FSykehusinnleggelsergenerell-somatikk2020&ALDERsubset=0_120&SYKDGRUPPEsubset=M00M99+-+S00T78%2CS00S09+-+T36T65&mode=cube&SYKDGRUPPEslice=M00M99&KJONNsubset=0&virtualsubset=MEIS_MA3_value&v=2&KJONNslice=0&AARsubset=2010_2012+-+2015_2017&measuretype=4&cube=http%3A%2F%2F10.1.5.16%3A80%2Fobj%2FfCube%2FSykehusinnleggelsergenerell-somatikk2020_C1&top=yes i spesialisthelsetenesta, medan lårbeinsbrot] ligg på landsgjennomsnittet.
-<section end="muskel_1"></section>
+Muskel- og skjelettsykdommer omfatter blant annet smertetilstander i rygg og nakke, revmatiske sykdommer (som leddgikt og artrose) samt osteoporose (benskjørhet) som forårsaker mange hoftebrudd blant eldre.<section end="muskel_1"></section>
 === Kreft ===
 <section begin="kreft_1"></section>
-I Sogn og Fjordane [http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?headers=AAR&stubs=GEO&stubs=DODAARGRUPPE&stubs=KJONN&measure=common&GEOslice=0&layers=ALDER&layers=virtual&study=http%3A%2F%2F158.36.43.146%3A80%2Fobj%2FfStudy%2FDodsarsakergenerell&DODAARGRUPPEslice=Kreft&mode=cube&KJONNsubset=1+-+2&virtualsubset=MEIS_MA10_value&KJONNslice=1&DODAARGRUPPEsubset=Kreft&AARslice=2002_2011&virtualslice=MEIS_MA10_value&ALDERslice=0_74&GEOsubset=0%2C14%2C1401%2C1412%2C1416%2C1428+-+1439&ALDERsubset=0_74&v=2&AARsubset=2002_2011+-+2006_2015&measuretype=4&cube=http%3A%2F%2F158.36.43.146%3A80%2Fobj%2FfCube%2FDodsarsakergenerell_C1&top=yes har dødelegheit av kreft] vore stabil siste 5 åra . [http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?headers=AAR&stubs=GEO&stubs=KJONN&stubs=ICD10_GRP&AARslice=1999_2008&measure=common&virtualslice=MEIS_value&GEOslice=14&layers=virtual&GEOsubset=14%2C1401%2C1412%2C1416%2C1428+-+1439&study=http%3A%2F%2F10.1.5.16%3A80%2Fobj%2FfStudy%2FKreft&mode=cube&v=2&virtualsubset=MEIS_value&KJONNsubset=0%2C1+-+2&ICD10_GRPslice=C18_20&KJONNslice=0&AARsubset=1999_2008+-+2006_2015&measuretype=4&cube=http%3A%2F%2F10.1.5.16%3A80%2Fobj%2FfCube%2FKreft_C1&ICD10_GRPsubset=C33_34+-+C61%2CC18_20&top=yes Nye krefttilfelle] har auka jamt i same periode. Tala frå Sogn og Fjordane føl nasjonal utvikling.
+I Vestland [http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?headers=AAR&AARslice=2009_2018&stubs=GEO&stubs=DODAARGRUPPE&stubs=KJONN&measure=common&virtualslice=MEIS_MA10_value&GEOslice=0&ALDERslice=0_74&GEOsubset=0%2C46%2C4602%2C4638%2C4645+-+4648%2C4651&layers=ALDER&layers=virtual&study=http%3A%2F%2F10.1.5.16%3A80%2Fobj%2FfStudy%2Fkreft-daar2020&DODAARGRUPPEslice=KREFT&ALDERsubset=0_74&mode=cube&KJONNsubset=1+-+2&virtualsubset=MEIS_MA10_value&v=2&KJONNslice=1&AARsubset=2005_2014+-+2009_2018&measuretype=4&cube=http%3A%2F%2F10.1.5.16%3A80%2Fobj%2FfCube%2Fkreft-daar2020_C1&DODAARGRUPPEsubset=KREFT%2CBRYSTKREFT%2CLUNGEKREFT+-+PROSTATAKREFT&top=yes har dødelegheit av kreft] vore stabil siste 5 åra . [http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?headers=AAR&AARslice=2009_2018&stubs=GEO&stubs=KJONN&stubs=ICD10_GRP&measure=common&virtualslice=MEIS_value&GEOslice=0&GEOsubset=0%2C46%2C4602%2C4638%2C4645+-+4648%2C4651&layers=virtual&study=http%3A%2F%2F10.1.5.16%3A80%2Fobj%2FfStudy%2FKreft2020&mode=cube&ICD10_GRPslice=C18_20&v=2&KJONNsubset=0%2C1+-+2&virtualsubset=MEIS_value&KJONNslice=0&AARsubset=2004_2013+-+2009_2018&measuretype=4&cube=http%3A%2F%2F10.1.5.16%3A80%2Fobj%2FfCube%2FKreft2020_C1&ICD10_GRPsubset=C33_34+-+C61%2CC18_20&top=yes Nye krefttilfelle] har auka jamt i same periode. Tala frå Vestland føl nasjonal utvikling.
 <section end="kreft_1"></section>
@@ Linje 387: / Linje 413: @@
 <section end="kreft_2"></section>
-=== Psykiske lidingar ===
+=== Psykiske lidingar og plager ===
 <section begin="psykiske_1"></section>
-På oversikt over registrerte [http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?headers=AAR&headers=ALDER&stubs=GEO&stubs=SYKDOMSGRUPPE&measure=common&GEOslice=0&layers=KJONN&layers=virtual&study=http%3A%2F%2F10.1.5.16%3A80%2Fobj%2FfStudy%2FKUHRpsykisk&mode=cube&virtualsubset=MEIS_MA3_value&KJONNsubset=0&KJONNslice=0&AARslice=2010_2012&virtualslice=MEIS_MA3_value&ALDERslice=0_74&GEOsubset=0%2C14%2C1401%2C1412%2C1416%2C1428+-+1439&ALDERsubset=0_74%2C15_29&v=2&AARsubset=2010_2012+-+2013_2015&SYKDOMSGRUPPEslice=PsykiskePlagerLidelser_To&measuretype=4&cube=http%3A%2F%2F10.1.5.16%3A80%2Fobj%2FfCube%2FKUHRpsykisk_C1&SYKDOMSGRUPPEsubset=PsykiskePlagerLidelser_To%2CPsykiskeLidelser_Total+-+PsykiskePlager_Total%2CAffektiveLidelser+-+Angstlidelser&top=yes psykiske lidingar i primærhelsetenesta] ligg Sogn og Fjordane under landsgjennomsnittet. Det er stor variasjon i data mellom dei utvalde kommunane, noko som kan forklarast med lavt talmateriale i enkelte kommunar. Ein har for lite data til å kunne vurdere utviklinga.
+På oversikt over registrerte [http://khs.fhi.no/webview/index.jsp?headers=AAR&stubs=GEO&stubs=ALDER&stubs=SYKDOMSGRUPPE&measure=common&virtualslice=MEIS_MA3_value&layers=KJONN&layers=virtual&GEOsubset=0%2C46%2C4602%2C4638%2C4645+-+4648%2C4651&study=http%3A%2F%2F10.1.5.16%3A80%2Fobj%2FfStudy%2FKUHRpsykisk2020&ALDERsubset=0_74%2C15_29&mode=cube&KJONNsubset=0&virtualsubset=MEIS_MA3_value&v=2&KJONNslice=0&AARsubset=2013_2015+-+2016_2018&measuretype=4&SYKDOMSGRUPPEsubset=PsykiskePlagerLidelser_To%2CPsykiskeLidelser_Total+-+PsykiskePlager_Total%2CAffektiveLidelser+-+Angstlidelser&cube=http%3A%2F%2F10.1.5.16%3A80%2Fobj%2FfCube%2FKUHRpsykisk2020_C1&top=yes psykiske lidingar i primærhelsetenesta] ligg Vestland under landsgjennomsnittet. Det er stor variasjon i data mellom dei utvalde kommunane, noko som kan forklarast med lavt talmateriale i enkelte kommunar. Ein har for lite data til å kunne vurdere utviklinga.
-Nasjonalt viser tal frå reseptregisteret ei auke i [http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=239&trg=Content_7242&Main_6157=7239:0:25,8904&MainContent_7239=7242:0:25,8906&Content_7242=7244:110703::0:7243:12:::0:0 bruk av antidepressiva i aldersgruppa 15-19 sidan 2004].
-Folkehelseinstituttet estimerer at 8% av barn og unge mellom 3-18 år har ei psykisk liding. ''Kjelde: <nowiki>''</nowiki>''[http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=239&trg=Content_6503&Main_6157=6246:0:25,5498&MainContent_6246=6503:0:25,5508&Content_6503=6259:80180:25,5508:0:6250:92:::0:0 Psykiske lidelser i Norge: Et folkehelseperspektiv (s 43)]
+Ei rekke undersøkingar syner at låg sosioøkonomisk status, målt som kort utdanning eller lav inntekt, har samanheng med risiko for psykiske plager. Psykiske lidingar i barne- og ungdomsår ser ut til å ha meir vidtrekkande negative konsekvensar enn somatisk sjukdom. Døme er fråfall i skule, lausare tilknyting til arbeidsmarkedet, økonomiske vanskar og vanskar i nære relasjonar. Barn som syner tegn på psykiske plager eller som er eksponert for alvorlege risikoforhold bør fangast opp på eit tidleg tidspunkt i helsestasjon, barnehage og skule.
-<section end="psykiske_1"></section>
-<section begin="psykiske_2"></section>
+I arbeidet med psykisk helse må det leggast vekt på miljøfaktorar og dei forhold som påverkar psykisk helse og trivsel i populasjonen. Det måt fokuserast på folk sine betingelsar for meistring; forhold i menneska sitt miljø og på dei arena som fremmar meistring, tilfredsheit, tilhørigheit, utvikling og vekst, oppleving av meining, autonomi og positive relasjonar ( [https://www.fhi.no/nettpub/hin/ Folkehelserapporten 2018]). Høg livskvalitet har samanheng både med betre fysisk helse og færre psykiske plager og lidingar. Livskvalitet og trivsel synast òg å ha positive konsekvensar for den fysiske helsetilstanden, muligens på grunn av positive effektar på sosiale relasjoner, livsstil og helseatferd, stress, ulykkesforekomst og generell meistring, men også direkte på immunforsvaret og hjerte- og karsystemet ([https://www.fhi.no/fp/psykiskhelse/livskvalitet-og-trivsel/livskvalitet-og-trivsel/ fhi.no)].<section end="psykiske_1"></section><section begin="psykiske_2"></section>
 {| class="wikitable"
 |-
-| Begrepet psykiske lidingar omfattar alt frå mildare plager som fobiar og lettare angst og depresjonslidingar, til omfattade og alvorlege tilstander som schizofreni. ''Kjelde: <nowiki>''</nowiki>''[http://www.fhi.no/dav/68675aa178.pdf Folkehelseinstituttet: Psykiske lidelser i Norge: Et folkehelseperspektiv (s 15)]
+| Psykiske lidingar er i dag ein av dei store helse- og samfunnsutfordringane i Norge og er eit satsingsområde nasjonalt. Ulike studiar syner at mellom 16 og 22% av den vaksne befolinga har ei psykisk liding i ein periode på 12 månader. Dei vanlegaste er angstlidingar, depresjon og rusbrukslidingar. For barn og unge viser befolkingsstudier i Norge at om lag 7 % av alle barn og førskulealder og skulealder har symptom som kan tyde på ei psykisk liding [https://www.regjeringen.no/contentassets/84138eb559e94660bb84158f2e62a77d/nn-no/pdfs/stm201820190019000dddpdfs.pdf (Folkehelsemeldingen, Meld. St.19 (2018-2019))].
+Dei tre vanligaste gruppene psykiske lidingar er angstlidingar, depressive lidingar og alkoholmisbruk. Førekomsten har vore stabil i den norske befolkninga siste 10 år''. Kjelde: <nowiki>''</nowiki>''[http://www.fhi.no/dav/68675aa178.pdf Folkehelseinstituttet: Psykiske lidelser i Norge: Et folkehelseperspektiv (s 22)]
-Omtrent halvparten av den norske befolkninga vil ha ein form for psykisk liding i løpet av livet, og om lag ein tredjedel i løpet av eit år. Dei tre vanligaste gruppene psykiske lidingar er angstlidingar, depressive lidingar og alkoholmisbruk. Førekomsten har vore stabil i den norske befolkninga siste 10 år''. Kjelde: <nowiki>''</nowiki>''[http://www.fhi.no/dav/68675aa178.pdf Folkehelseinstituttet: Psykiske lidelser i Norge: Et folkehelseperspektiv (s 22)]
-Tala referert over er høge, og ein kan ikkje trekke konklusjon om at ein tredjedel av befolkinga er psykisk sjuke. Personar kan i kortare perioder vere deprimerte, og det er forholdsvis høg førekomst av fobiar og alkoholavhengighet. Desse gruppene føler seg ofte ikkje psykisk sjuke. ''Kjelde: <nowiki>''</nowiki>''[http://www.fhi.no/artikler/?id=42699 Folkehelseinstituttet: Psykiske helse i Norge]
-Andel av befolkinga med alvorleg psykisk sjukdom er turleg låg. Ein studie frå Sogn og Fjordane ([http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16732397 Kringlen E, Torgersen S, Cramer V. Mental illness in a rural area - A Norwegian psychiatric epidemiological study. Social Psychiatry and Psychiatric Epidemiology 2006; 41: 713-9]) viser at 5,1 prosent av befolkinga er utsett for å få alvorleg psykisk sjukdom.
 Psykiske lidingar i barne- og ungdomsåra aukar risikoen for fysisk sjukdom, fråfall frå skulen, lausare tilknyting til arbeidsmarknaden og rusmisbruk. Barn som viser teikn til psykiske plager, eller som er eksponert for alvorlege risikoforhold bør fangast opp på eit tidleg tidspunkt. Helsestasjon, barnehage og skule er sentrale arenaer''. Kjelde: <nowiki>''</nowiki>''[http://www.fhi.no/artikler/?id=110703 Folkehelserapporten 2014]
 |}
 <section end="psykiske_2"></section>

Forskjell mellom versjoner av «Folkehelseoversikt»